Kan arbeidsgiver kreve at jeg ikke uttaler meg til media?
Nei, arbeidsgiver kan ikke gi deg en generell munnkurv mot å uttale deg til media. Arbeidsgiver kan derimot bestemme hvem som snakker på vegne av virksomheten, og kreve at du ikke røper taushetsbelagte opplysninger. Uttaler du deg som privatperson om saker av allmenn interesse, er det vernet av ytringsfriheten. Et forbud mot å varsle eksternt kan aldri gjøres gjeldende.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en munnkurv fra arbeidsgiver mot media er, og hvorfor den ikke holder
Med munnkurv menes her et pålegg om at ansatte ikke skal snakke med journalister i det hele tatt, eller bare etter godkjenning fra ledelsen. Slike pålegg kommer gjerne i en e-post når virksomheten er i medienes søkelys.
Ytringsfriheten i Grunnloven § 100 gjelder for alle, også ansatte. Den sier at frimodige ytringer om «hvilken som helst annen gjenstand» er tillatt, og at forhåndssensur ikke kan brukes. Arbeidsgiverens styringsrett gir rett til å lede arbeidet, men den kan ikke brukes til å ta fra deg en rett du har etter Grunnloven og menneskerettighetene. Er arbeidsgiveren offentlig, er det i tillegg en offentlig myndighet som begrenser ytringene, og da må begrensningen ha et klart grunnlag.
Et pålegg om at alle ytringer om arbeidsplassen må klareres med kommunikasjonsavdelingen først, er i praksis forhåndssensur. Gjelder det dine private ytringer, er det ikke bindende.
Dette kan arbeidsgiver lovlig kreve
Arbeidsgiver kan bestemme at bare bestemte personer uttaler seg på vegne av virksomheten. Du kan da ikke presentere deg som firmaets talsperson eller gi inntrykk av at det du sier, er virksomhetens offisielle syn. Det er en vanlig og lovlig ordning.
Arbeidsgiver kan også be deg sende pressehenvendelser som gjelder virksomhetens offisielle standpunkt, videre til den som har ansvaret. Det hindrer deg ikke i å si din egen mening.
Taushetsplikten gjelder fullt ut. Offentlig ansatte har taushetsplikt om personlige forhold etter forvaltningsloven § 13. Helsepersonell har taushetsplikt om pasienter etter helsepersonelloven § 21. I private virksomheter kan du ha taushetsplikt etter arbeidsavtalen, og forretningshemmeligheter er vernet av forretningshemmelighetsloven. Plikten kan vare også etter at du har sluttet, se taushetsplikt etter at du har sluttet.
Til slutt kan arbeidsgiver som regel bestemme at du ikke gir intervjuer i arbeidstiden eller i uniform, siden det lett kan oppfattes som at du snakker for virksomheten.
Når journalisten ringer deg
Du har ingen plikt til å svare en journalist. Du kan si nei, be om tid til å tenke deg om, eller be journalisten kontakte virksomhetens talsperson. Det er ditt valg.
Velger du å svare, kan du avtale hvordan du skal omtales. Mange ønsker å bli omtalt som «en ansatt» uten navn, eller med navn men uten tittel. Be gjerne om å få sitatene dine opplest før saken publiseres, slik at det kommer tydelig fram at det er din egen vurdering og ikke virksomhetens. Hold deg til det du selv har sett og opplevd, og la være å gjengi rykter.
Varsling til media kan ikke forbys
Arbeidsmiljøloven § 2 A-2 tredje ledd gir rett til å varsle til media om kritikkverdige forhold når tre vilkår er oppfylt. Du må være i aktsom god tro om innholdet, forholdet må ha allmenn interesse, og du må først ha varslet internt eller ha grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig. Etter § 2 A-6 tredje ledd skal virksomhetens varslingsrutiner ikke begrense retten til å varsle.
En munnkurv kan derfor aldri hindre et lovlig eksternt varsel. Les mer i varsle til media eller Arbeidstilsynet uten å gå via sjefen.
bussjåføren som ble spurt av lokalavisen
Yusuf kjører buss for et privat selskap. Etter flere uker med innstilte avganger sender ledelsen en e-post: «Ingen ansatte skal uttale seg til media. Alle henvendelser sendes til kommunikasjonssjefen.» Dagen etter ringer en journalist og spør Yusuf hvordan det er å kjøre ruten.
Yusuf kan fortelle at han opplever at rutetidene er for stramme, og at det mangler sjåfører på kveldstid. Han bør si at han uttaler seg som sjåfør og ikke på vegne av selskapet. Han kan ikke gi ut navn på passasjerer, interne kontraktstall eller andre opplysninger han har taushetsplikt om.
Hvis selskapet senere gir Yusuf en advarsel bare fordi han snakket med avisen, har reaksjonen svakt grunnlag. Ytringen var saklig og handlet om et tilbud som angår mange. Hadde han påstått at selskapet bevisst jukset med billettinntektene uten noe grunnlag, ville vurderingen vært en annen.
Når arbeidsgiver reagerer på at du har snakket med media
En advarsel eller annen reaksjon for lovlige ytringer kan angripes. Oppsigelse krever saklig grunn etter arbeidsmiljøloven § 15-7, og en lovlig ytring er ikke saklig grunn.
Var det du sa et varsel om kritikkverdige forhold, er gjengjeldelse forbudt etter § 2 A-4. Legger du frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. Se er jeg beskyttet mot gjengjeldelse hvis jeg varsler?.
Ta vare på e-posten med munnkurven og det du faktisk sa til journalisten. Det gjør det lettere å vise hva saken gjaldt dersom det blir uenighet.
Kort oppsummert
- En generell munnkurv fra arbeidsgiver mot å snakke med media er ikke lovlig.
- Arbeidsgiver kan bestemme hvem som uttaler seg på vegne av virksomheten.
- Taushetsplikten gjelder fullt ut, også overfor journalister.
- Varsling til media på lovlige vilkår kan ikke forbys, og gjengjeldelse er forbudt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.