Varsle til media eller Arbeidstilsynet uten å gå via sjefen

Tilsynsmyndigheten trenger ikke sjefens velsignelse

Kapittel 2 A i arbeidsmiljøloven gir deg rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, slik det også er beskrevet i hva det vil si å varsle på jobben, og denne retten er ikke betinget av at du går tjenestevei først. Du kan ringe, sende brev eller fylle ut skjema hos Arbeidstilsynet samme dag som du oppdager noe du mener er galt, uansett om avdelingslederen din vet om det eller ikke. Det er en vanlig misforståelse at ansatte må «gå gradene» internt før de har lov til å ta kontakt med en offentlig myndighet. Slik er det ikke. Grunnen er enkel: Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomheter overholder arbeidsmiljøloven, og den oppgaven forutsetter at ansatte tør si fra uten først å be om tillatelse fra den saken kanskje handler om. For Jens var poenget nettopp dette – det var lederen selv som godkjente de endrede journalene, så å melde internt en fjerde gang virket lite fruktbart.

Media er en høyere terskel

Skal du gå til en journalist i stedet for eller i tillegg til tilsynet, gjelder strengere vilkår. Du må være i aktsom god tro om at det du forteller er riktig. Forholdet må ha allmenn interesse, ikke bare være en uenighet mellom deg og en leder. Og du bør normalt ha vurdert om saken kunne vært løst gjennom vanlige kanaler først, enten internt eller overfor en tilsynsmyndighet, før du velger pressen. Disse vilkårene henger sammen: jo mer alvorlig og allment forholdet er, desto mer forsvarlig er det å hoppe over trinnene. Manipulerte kjøre- og hviletidsjournaler i transportbransjen rammer trafikksikkerheten til alle som ferdes på veien, ikke bare Jens selv, og det er nettopp den typen sak som kan tåle en henvendelse til en journalist dersom tilsynet ikke fører fram. En privat lønnstvist eller en uenighet om vaktlisten din alene, vil sjelden nå opp til kravet om allmenn interesse på samme måte, selv om den kan oppleves urettferdig for deg personlig.

Hva Jens gjorde, og hva som skjedde etterpå

Jens valgte å starte med tilsynet. Han skrev ned datoer, hvilke turer journalene gjaldt, og tok bilder av de opprinnelige registreringene før avdelingslederen fikk endret dem digitalt. Deretter sendte han inn en skriftlig henvendelse til Arbeidstilsynet med en kort, faktabasert beskrivelse. Ingen anklager i overskriften, bare det han faktisk hadde observert, med datoer og turnummer. Innen noen uker fikk han beskjed om at saken var registrert, og at tilsynet vurderte den opp mot øvrige bekymringsmeldinger fra samme bransje. Han fikk ikke vite detaljer om hva som skjedde videre eller om andre sjåfører hadde meldt lignende ting, siden tilsynet ikke deler den typen opplysninger med enkeltpersoner som melder inn en sak. Vil du vite mer om hva som konkret skjer etter at en slik melding er sendt, kan du lese om det som skjer etter at du har meldt til Arbeidstilsynet. For Jens var det likevel nok: han hadde gjort det han kunne, dokumentasjonen lå trygt lagret privat, og han slapp å stå alene med informasjonen mens han ventet på at noe skulle skje videre i saken.

Dokumentasjonen som gjør varselet tungt

En muntlig bekymring er lett å avfeie. Et varsel med datoer, konkrete eksempler og helst noe skriftlig eller fotografert bak seg, er en helt annen sak. Ta vare på det du observerer så nært hendelsen som mulig – skjermbilder, e-poster, SMS-er, og gjerne en egen logg der du noterer dato og hva som skjedde. Lagre dette privat, ikke på jobb-PC-en eller i systemer arbeidsgiveren kontrollerer. Vær presis og saklig i det du skriver, og skill mellom det du selv har sett og det du har hørt fra andre. Jens sin fordel var at han hadde de opprinnelige tallene lagret før noen rakk å endre dem – uten det ville saken fort blitt hans ord mot lederens.

Risikoen ved å hoppe rett til pressen

I de fleste tilfeller trenger du ikke advokat for å varsle til Arbeidstilsynet – det er gratis, og du kan gjøre det selv. Det er annerledes hvis du vurderer å gå til media samtidig som du fortsatt er ansatt, eller hvis du frykter at arbeidsgiveren vil reagere med noe mer enn misnøye. Er du bekymret for hvordan arbeidsgiveren vil reagere på selve varselet, er det verdt å lese mer om vernet mot gjengjeldelse når du varsler før du bestemmer deg. En kort forhåndsvurdering fra en advokat med erfaring fra varslingssaker kan være pengene verdt, særlig for å sjekke om saken faktisk oppfyller vilkårene for ekstern varsling slik loven krever, og fri rettshjelp-sjekken kan gi deg svar på om noe av kostnaden kan dekkes.

Kort oppsummert

• Du kan varsle Arbeidstilsynet direkte om kritikkverdige forhold, uten å gå via sjefen eller vente på svar internt.
• Varsling til media krever god tro, allmenn interesse i saken, og at du normalt har vurdert andre kanaler først.
• Arbeidstilsynet behandler ikke privatrettslige tvister mellom deg og arbeidsgiveren, men kan føre tilsyn og gi pålegg overfor virksomheten.
• Dokumenter det du varsler eksternt om så tidlig og konkret som mulig, og lagre bevisene et sted arbeidsgiveren ikke kontrollerer.
• Vurder en kort advokatsamtale før du kontakter media, særlig hvis du fortsatt jobber i virksomheten saken gjelder.