Hvem har ansvaret hvis importbilen ikke blir godkjent i Norge?

Hvem som svarer når importbilen ikke blir godkjent

Ansvaret avhenger av tre ting: hvem som solgte bilen, hva som var avtalt, og hvorfor godkjenningen stoppet. Statens vegvesen godkjenner og registrerer bruktimporterte biler, og bilen må tilfredsstille kravene som gjaldt i Norge da den ble registrert i utlandet. Mangler bilen utstyr eller dokumentasjon, eller avviker den teknisk, kan registreringen nektes.

Spørsmålet er om den som solgte bilen til deg, må ta konsekvensene.

Kjøp gjennom norsk importør eller forhandler

Forbrukerkjøpsloven gjelder når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet og du kjøper som forbruker (§ 1). En norsk importør eller forhandler er næringsdrivende, så kjøpet er normalt et forbrukerkjøp.

Tingen skal være i samsvar med det som er avtalt. Den skal også oppfylle offentligrettslige krav som gjelder da kjøpet inngås, med mindre du har tenkt å bruke den slik at kravet er uten betydning (§ 15). En bil du kjøper for å kjøre på norske veier, kan derfor ha en mangel hvis den ikke kan godkjennes her. Har selgeren dessuten markedsført bilen som «klar for norsk registrering» eller «alt ordnet», kan det være en mangel hvis den ikke er det (§ 16). Det samme gjelder hvis selgeren har forsømt å opplyse om noe du hadde grunn til å regne med å få vite.

Noen ganger har du selv avtalt å ordne registreringen. Da er det avtalen som avgjør hvem som bærer ansvaret for dokumenter og avgift.

Dine krav når bilen ikke kan godkjennes

Er det en mangel, kan du velge mellom retting og omlevering (§ 29). Kan bilen rettes slik at den godkjennes, må selgeren gjøre det for egen regning. Rettes ikke mangelen, kan du kreve prisavslag (§ 31) eller heve kjøpet, med mindre mangelen er uvesentlig (§ 32). Du kan også kreve erstatning for tap som mangelen har påført deg (§ 33), for eksempel dokumenterte utgifter til transport og saksbehandling.

Reklamer skriftlig innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Fristen kan aldri være kortere enn to måneder fra du oppdaget den. Som hovedregel må du reklamere senest to år etter at du fikk bilen (§ 27). En mangel som viser seg innen to år, formodes å ha eksistert ved leveringen, med mindre noe annet bevises (§ 18).

Har du kjøpt av en forhandler som igjen kjøpte av en importør, kan du også gjøre kravet gjeldende mot det tidligere yrkessalgsleddet (§ 35).

Når du importerer selv fra utlandet

Kjøper du direkte av en utenlandsk selger, gjelder som utgangspunkt ikke norsk forbrukerkjøpslov overfor selgeren. Hvilke regler som gjelder, avhenger av avtalen og av hvor selgeren holder til. Har selgeren ikke lovet noe om norsk godkjenning, er det din risiko at bilen ikke oppfyller norske krav. Avtalen og annonsen kan likevel gi deg krav, for eksempel hvis bilen er beskrevet som «registrerbar i Norge». Hvordan du reklamerer overfor utenlandske selgere, er forklart i privatimport fra Tyskland.

Kjøper du av en privatperson i Norge, gjelder kjøpsloven i stedet, se kjøpsloven ved privat bilkjøp.

Hva du bør gjøre

Les kontrakten og annonsen på nytt og ta vare på dem. Reklamer skriftlig til selgeren og beskriv hva Statens vegvesen har sagt. Ta vare på skriftlig svar fra vegvesenet. Krev retting eller en bestemt løsning, og sett en frist. Mer om hvordan feil og manglende opplysninger vurderes ved importkjøp, står i importert bil uten riktige opplysninger.

Kort oppsummert

• Kjøper du av en norsk importør eller forhandler, kan en importbil som ikke kan godkjennes være en mangel etter forbrukerkjøpsloven.
• Du kan kreve retting, prisavslag, heving og erstatning, men du må reklamere skriftlig innen rimelig tid.
• Importerer du selv fra en utenlandsk selger, bærer du i praksis risikoen for godkjenningen, med mindre selgeren har lovet noe.
• Avtalen, annonsen og hva som ble opplyst før kjøpet avgjør hvem som har ansvaret når importbilen ikke blir godkjent.