Hvem har ansvaret når barnet skades på skoletur eller leirskole?
Når et barn skades på skoletur eller leirskole, er det kommunen eller den som driver skolen som har ansvaret for at turen var forsvarlig planlagt og at barna hadde nok tilsyn. Har lærerne eller andre ansatte gjort feil, svarer skoleeieren for det etter skadeserstatningsloven § 2-1. Er det ingen som har gjort noe galt, er det ikke grunnlag for erstatning fra skolen, men barnet har likevel yrkesskadedekning i folketrygden fordi turen er en del av undervisningen. Familiens egen ulykkesforsikring kan også betale, etter sine vilkår.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skoleturen er en del av undervisningen
Grunnskolen skal gi elevene leirskoleopphold eller en annen skoletur med minst tre overnattinger i sammenheng. Det står i opplæringslova § 4-6. Leirskolen er altså ikke en fritidsaktivitet foreldrene har meldt barnet på. Den er skole, bare på et annet sted.
Det får to følger. Den første er at skolen har det samme ansvaret for elevene på turen som i klasserommet. Lærerne skal passe på barna, og opplegget skal være forsvarlig. Den andre er at barnet er dekket av folketrygdens yrkesskadedekning. Folketrygdloven § 13-10 sier at dekningen gjelder «under transport, skoleturer, idrettsdager» og lignende som skjer i skolens regi. Det gjelder også dagsturer, ekskursjoner og museumsbesøk.
Når skolen har ansvar for skade på skoletur eller leirskole
Ansvaret bygger på skadeserstatningsloven § 2-1. Kommunen (eller eieren av en privatskole) er arbeidsgiver for lærerne og svarer for skade de gjør «forsettlig eller uaktsomt» mens de gjør jobben sin. Loven sier også at det skal tas hensyn til hva skadelidte «med rimelighet kan stille» av krav til tjenesten. Det betyr at du ikke må peke ut én bestemt lærer som gjorde feil. Det holder at opplegget samlet sett ikke holdt den standarden man kan vente av en skole.
Spørsmålet er derfor om turen var forsvarlig. I vurderingen ser man blant annet på dette:
- hvor gamle barna var, og hva de kunne klare selv
- hvor farlig aktiviteten var, for eksempel klatring, padling eller bading i sjøen
- om det var nok voksne med, og om de var der barna var
- om skolen hadde gjort en risikovurdering og fulgt den
- om utstyret var i orden, som redningsvester, hjelmer og tau
Skolen må ikke gjøre turen helt risikofri. En elev som snubler på en sti eller vrir ankelen i en stafett, har sjelden krav mot skolen. Slike uhell skjer selv når alt er gjort riktig. Annerledes er det hvis ti-åringer badet uten at en voksen sto ved vannet, eller hvis en gruppe gikk på breen uten guide og uten tau.
Leirskolens egne ansatte og innleide aktører
Mange leirskoler har egne lærere. Ved leirskoler med fast pedagogisk bemanning skal disse være ansatt i kommunen der leirskolen ligger, se opplæringslova § 17-10. Har en av dem gjort feil under en aktivitet, kan kravet derfor gå mot den kommunen og ikke bare mot hjemkommunen til barnet.
Noen aktiviteter leies inn fra private, for eksempel rafting, ridning eller kajakk. Da svarer firmaet for sine instruktører etter den samme regelen i § 2-1, fordi det er deres arbeidsgiver. Skolen har likevel en egen plikt til å velge en seriøs aktør og ikke sende barna på noe som er uforsvarlig for alderen. Det kan bli aktuelt å rette kravet mot begge, og så får de finne ut seg imellom hvem som skal bære det.
Linnea falt fra klatreveggen
Linnea på 11 år var på leirskole med klassen sin. Andre dag skulle de klatre på en innendørs vegg. Leirskolens instruktør satte en medelev til å sikre Linnea, men forklarte ikke hvordan bremsen virket. Ingen voksne sto ved tauet. Linnea falt fra fire meters høyde og brakk håndleddet.
Foreldrene, Tariq og Mette, ba om skademeldingen og en kopi av leirskolens rutiner for klatring. Rutinene sa at en voksen alltid skulle stå bak den som sikret. Det var ikke fulgt. Kommunen der leirskolen lå, godtok ansvaret.
Linnea fikk dekket utgifter til lege, fysioterapi og reiser til kontroller. Fordi bruddet grodde fint, fikk hun ingen menerstatning (erstatning for varig skade). Hadde hun fått varig nedsatt bevegelse i håndleddet, kunne det vært aktuelt. Kommunen dekket også taxi til tre kontroller på sykehuset, til sammen 2 400 kroner, fordi Linnea ikke kunne sykle med gips.
Saken ble meldt til NAV som yrkesskade samtidig. Ved godkjent yrkesskade gir folketrygdloven § 5-25 full dekning av nødvendige utgifter til lege, fysioterapi og medisiner, uavhengig av hva kommunen mener om skyldspørsmålet. Det kommunen betaler, gjelder det NAV ikke allerede har dekket.
Barnets egen oppførsel og reglene for turen
Brøt barnet bevisst en klar regel, for eksempel ved å snike seg ut om natten eller hoppe fra en brygge der det var forbudt å bade, kan det påvirke saken. Skadeserstatningsloven § 5-1 gir regler om medvirkning (at skadelidte selv har vært med på å forårsake skaden). Er barnet under 10 år, kan erstatningen ikke settes ned for barnets egen skyld. For eldre barn er terskelen høy, og man legger vekt på hva et barn på den alderen forstår.
Samtidig skal skolen regne med at barn bryter regler. At en elev gjør noe dumt, fritar ikke skolen hvis tilsynet burde ha fanget det opp. Når ungdomsskoleelever er alene på rommet om kvelden, er det normalt nok med jevnlige runder og klare beskjeder. For småskolebarn ved vann gjelder strengere krav.
Slik går du frem etter en skade på turen
Få barnet undersøkt av lege, også om skaden virker liten. Be skolen om en skriftlig skademelding og navn på de voksne som var til stede. Spør hvilke rutiner og risikovurderinger turen hadde, og hvem som drev aktiviteten.
Skolen har plikt til å melde skaden til NAV etter folketrygdloven § 13-14 og reglene om yrkesskade. Gjør den ikke det, kan du melde selv. Sjekk også familiens egen barneforsikring. Den betaler etter avtalen uansett om noen har skyld.
Et krav mot kommunen må fremmes innen tre år fra du visste om skaden og hvem som er ansvarlig. For barn finnes det egne regler som kan gi lengre tid, se foreldelsesregler for barns erstatningskrav.
Kort oppsummert
- Skoletur og leirskole er undervisning, og skolen har samme ansvar for tilsyn og sikkerhet som på skolen.
- Ved skade på skoletur eller leirskole har skoleeieren ansvar etter skadeserstatningsloven § 2-1 når opplegget eller tilsynet ikke var forsvarlig.
- Uhell under et forsvarlig opplegg gir ikke krav mot skolen, men barnet har yrkesskadedekning i folketrygden.
- Leirskolens egne ansatte og innleide firmaer kan også bli ansvarlige for sine folk.
- Barn under 10 år får ikke erstatningen satt ned for egen skyld.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.