Ja, barn har et særlig sterkt vern mot at et erstatningskrav foreldes før de selv er i stand til å forfølge det. To ulike mekanismer virker sammen her. For det første har foreldelseslovens tilleggsfrist-regler (§§ 12–13) en regel om at fristen ikke løper mens den berettigede er mindreårig og mangler en verge som kan opptre på vegne av vedkommende. For det andre faller den ytre 20-årsgrensen normalt bort dersom skaden ble påført mens skadelidte var under 18 år, forutsatt at den ansvarlige kjente eller burde kjent til faren for liv eller alvorlig helseskade. Til sammen gir dette barn en vesentlig romsligere tidshorisont enn voksne har for tilsvarende krav.
To beskyttelsesmekanismer som virker sammen
Det er nyttig å holde disse to reglene fra hverandre, fordi de løser to forskjellige problemer.
Den første regelen, suspensjonsregelen for mangel på verge, handler om at et barn i utgangspunktet ikke selv kan forfølge et rettslig krav — det trenger en verge, normalt en av foreldrene, som kan handle på dets vegne. Skulle fristen løpe helt normalt selv om barnet reelt sett ikke har noen til å ivareta interessene sine, ville barnet kunne miste kravet sitt uten noen gang å ha hatt en reell mulighet til å gjøre noe med det. Regelen sikrer derfor at fristen ikke løper i en slik situasjon.
Den andre regelen, unntaket fra 20-årsfristen for skader påført under 18 år, løser et annet problem: at mange barneskader — enten det er en fysisk skade, en miljøskade, eller senvirkninger av noe barnet ble utsatt for — først kan vise seg mange år etter at barnet er blitt voksent. Uten dette unntaket ville den vanlige 20-årsgrensen i mange tilfeller ha løpt ut mens skadelidte fortsatt var i tjueårene, lenge før skadens fulle omfang var klarlagt.
Eksempel: lekeapparatet som sviktet
Se for deg Live, som er sju år da et dårlig vedlikeholdt lekeapparat på en kommunal lekeplass kollapper og hun pådrar seg en alvorlig skade i ryggen. Foreldrene hennes melder saken til kommunen relativt raskt, og en foreløpig erstatning blir delvis avklart mens hun fortsatt er barn. Men det fulle omfanget av skaden — hvor mye det påvirker ryggen hennes som voksen, om hun får varige plager i arbeidslivet — blir ikke tydelig før hun er godt over 20 år gammel, lenge etter at hun selv har blitt myndig og kan handle på egne vegne i saken.
Her spiller begge beskyttelsesreglene sammen. Mens Live var mindreårig, og foreldrene fortsatt fungerte som hennes verger i saken, gjaldt den vanlige fristregningen som normalt, fordi hun i realiteten hadde noen som kunne handle på hennes vegne. Men fordi skaden ble påført mens hun var under 18 år, og kommunen som ansvarlig for lekeplassen kjente eller burde kjent til faren ved dårlig vedlikeholdte lekeapparater, gjelder ikke den ytre 20-årsgrensen for kravet hennes. Det betyr at selv om det tar mange år før det fulle omfanget av skaden er klart — kanskje ikke før hun er i tjueårene og møter praktiske begrensninger i egen arbeidsevne — kan hun fortsatt fremme et fullt krav, fordi treårsfristen fra kunnskap er det som styrer, uten noen ytre tidsbegrensning.
Tilleggsfristen når barnet mangler verge
I de fleste tilfeller har et skadet barn foreldre som naturlig ivaretar interessene deres, og da vil denne suspensjonsregelen sjelden få selvstendig betydning i praksis — foreldelsen løper omtrent som normalt, bare med barnet representert av foreldrene. Regelen får derimot større betydning i mer spesielle situasjoner, for eksempel der begge foreldrene selv er innblandet i skadehendelsen på en måte som gjør at de ikke uten videre kan opptre som barnets interesserepresentant, eller der det av andre grunner ikke er noen som naturlig ivaretar barnets interesser. I slike tilfeller sikrer tilleggsfristen at barnet ikke taper sin rett bare fordi ingen har handlet på dets vegne i tide.
Foreldrenes rolle som verger
Foreldre som verger for et skadet barn har et betydelig ansvar for å følge opp saken på barnets vegne mens barnet selv ikke kan gjøre det. Det er verdt å huske at selv om 20-årsfristen kan falle bort i mange barneskadesaker, betyr ikke det at man bør vente unødvendig lenge med å melde krav eller innhente dokumentasjon. Jo lengre tid som går, desto vanskeligere kan det bli å dokumentere både skadeomfanget og at den ansvarlige kjente eller burde kjent til risikoen den gangen skaden skjedde. Det er derfor ofte klokt å sikre bevis og melde krav tidlig, selv om loven i prinsippet gir god tid.
Kort oppsummert
Barn har et særlig sterkt vern mot foreldelse gjennom to samvirkende regler: suspensjonsregelen i foreldelseslovens tilleggsfrist-regler (§§ 12–13), som gjør at fristen ikke løper mens barnet er mindreårig og mangler en verge som kan opptre på dets vegne, og unntaket fra den ytre 20-årsgrensen for skader påført under 18 år, forutsatt at den ansvarlige kjente eller burde kjent til faren for liv eller alvorlig helseskade. Til sammen gir dette barn vesentlig bedre tid enn voksne til å fremme krav, særlig ved skader som først viser sitt fulle omfang mange år senere.