Fra ansatt til selvstendig etter 55: dette skjer med pensjonen
Går du fra å være ansatt til å bli selvstendig etter 55, blir tjenestepensjonen du har tjent opp stående, og folketrygden fortsetter å gi opptjening av personinntekten din. Det du mister, er innbetalingene fra arbeidsgiveren og som regel retten til privat AFP. AFP krever at du er ansatt i en AFP-bedrift i sju av de ni siste årene før 62, og når du tar den ut. Slutter du i AFP-bedriften før du er rundt 60, rekker du normalt ikke opp i sju år. Egen pensjonsordning eller sparing må du selv sette i gang.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pensjonen du allerede har tjent opp, blir stående
Når du slutter hos arbeidsgiveren, mister du ikke det som er spart. Hva som skjer, avhenger av hvilken type tjenestepensjon du hadde.
Hadde du innskuddspensjon, utstedes det et pensjonskapitalbevis for den opptjente pensjonskapitalen. Det står i innskuddspensjonsloven § 6-2. Kapitalen overføres til en egen alderspensjonskonto, og du dekker selv forvaltningskostnadene. Er du ikke med i en ny innskudds- eller foretakspensjonsordning, kan du etter § 6-5 fortsette å betale årlige innskudd til kontoen. Det må du si fra om innen seks måneder etter at medlemskapet opphørte, og innskuddet kan ikke være høyere enn det som ble betalt det siste året du var medlem, justert for grunnbeløpet.
Hadde du ytelsespensjon, beholder du retten til opptjent pensjon, og det utstedes en fripolise, se foretakspensjonsloven § 4-7. Er opptjent premiereserve mindre enn 0,5 G, kan den bare overføres til en annen ordning eller en individuell avtale. Etter tjenestepensjonsloven beholder du pensjonsbeholdningen når du slutter, se § 6-1 i den loven. Slutter du før du har tolv måneders tjenestetid, kan beholdningen i stedet tilføres premiefondet hos arbeidsgiveren.
Offentlig tjenestepensjon er omtalt i en egen artikkel om oppsatt pensjon.
Folketrygden fortsetter uten avbrudd
Alderspensjonen fra folketrygden bryr seg ikke om hvem som er arbeidsgiver. Fra du blir selvstendig er det personinntekten fra næringen som gir opptjening, med 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1 G. Det er den samme regelen som for ansatte, se folketrygdloven § 20-5.
Går du ned i inntekt når du starter for deg selv, går opptjeningen ned tilsvarende. Det kan være lønnsomt å se på hva du tjener opp som ansatt sammenlignet med hva du forventer som selvstendig. Du mister derimot innskuddene arbeidsgiveren betalte. I bedrifter med plikt til tjenestepensjon er de minst 2 prosent av lønnen opp til 12 G.
Retten til privat AFP: der tidsfristen biter
Det er AFP som oftest blir problemet. Privat AFP krever at du den dagen du fyller 62 har vært ansatt i en AFP-bedrift i minst 7 av de siste 9 årene, og at du er ansatt i en slik bedrift når du tar den ut, med minst 20 prosent stilling de siste tre årene. Det står i afp-tilskottsloven § 4 og i Navs veiledning.
De ni årene før 62 starter ved 53. Slutter du som ansatt ved 55, har du høyst to år i perioden. Slutter du ved 58, har du høyst fem. For å nå sju år må du, hvis du var ansatt i AFP-bedrifter hele tiden fra 53, være ansatt til du er omtrent 60. Skiller du lag med AFP-bedriften tidligere enn det, og ikke går tilbake til en ansettelse, har du normalt ikke rett til AFP.
Det finnes unntak. Nav viser til egne regler ved konkurs og nedbemanning. Slutter du på eget initiativ for å starte for deg selv, kan du ikke regne med dem.
Kan du beholde AFP-retten med en liten stilling?
Mange velger å beholde en deltidsstilling i AFP-bedriften mens de bygger opp egen næring. Det kan holde AFP-retten i live, hvis du fortsatt er ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling. Men Nav skriver at AFP-bedriften må være hovedarbeidsgiveren din, og at annen inntekt, inkludert fra selvstendig virksomhet, ikke må være høyere enn inntekten fra AFP-bedriften i mer enn to år av opptjeningsperioden.
Det er en praktisk begrensning. Skal næringen vokse seg større enn lønnen fra AFP-bedriften, er det risiko for å miste AFP-retten. Se også artikkelen om AFP i privat sektor.
Ny pensjonssparing som selvstendig
Siden arbeidsgiveren ikke lenger betaler, må du sette i gang selv. Du kan opprette en innskuddspensjonsordning for deg selv med årlig innskudd på opptil 7 prosent av beregnet personinntekt, se innskuddspensjonsloven § 2-3. Du kan også spare individuelt, med fradrag på inntil 25 000 kroner per år etter skatteloven § 6-47. Begge deler kommer i tillegg til folketrygden, og du bestemmer selv hvor mye du setter av.
Trond slutter som ingeniør
Trond er 56 år og født i 1970. Han er ingeniør i et privat firma med AFP og innskuddspensjon, og har tjent 700 000 kroner. Han har 380 000 kroner i opptjent pensjonskapital. Fra 1. januar 2027 slutter han for å starte konsulentfirma.
Pensjonskapitalen på 380 000 kroner blir stående på en alderspensjonskonto. Han kan innen seks måneder si at han vil fortsette å betale inn. Han kan aldri innbetale mer enn arbeidsgiveren betalte siste år. Folketrygden fortsetter å gi ham opptjening av personinntekten.
Han fyller 62 i 2032. De ni årene før er 2023 til 2032, og han var ansatt fra 2023 til og med 2026, altså fire år. Han mangler tre år for å nå sju. Går han tilbake til en ansettelse i en AFP-bedrift i 2027 og blir der til utgangen av 2029, kommer han opp i sju. Slutter han i stedet for godt, og driver firma resten av tiden, får han ikke privat AFP.
Kort oppsummert
- Tjenestepensjonen du har tjent opp, blir stående som pensjonskapitalbevis eller fripolise når du slutter som ansatt.
- Folketrygden fortsetter å gi opptjening av personinntekten fra næringen, med 18,1 prosent opp til 7,1 G.
- Du mister arbeidsgivers innbetalinger. Egen pensjonsordning eller individuell sparing må du sette i gang selv.
- Privat AFP krever 7 av de siste 9 årene som ansatt i en AFP-bedrift før 62. Slutter du før du er rundt 60, rekker du normalt ikke dette.
- Beholder du en stilling på minst 20 prosent i AFP-bedriften, kan AFP-retten leve videre, så lenge den bedriften er hovedarbeidsgiveren din.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.