Kan jeg adoptere stebarnet etter at vi har gått fra hverandre?
Ja, loven åpner for det. En skilt ektefelle kan med samtykke fra sin tidligere ektefelle adoptere dennes barn, og det samme gjelder tidligere samboere. I tillegg må de øvrige vilkårene være oppfylt: du må ha oppfostret barnet, den som har foreldreansvaret må samtykke, og adopsjonen må være klart til barnets beste. Har barnet fylt 12 år, må det selv samtykke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange som har vært stefar eller stemor i årevis, blir stående uten rettslig stilling når forholdet tar slutt. Adopsjonsloven har en regel som gjør at bruddet ikke automatisk stenger døren.
Kan du adoptere stebarn etter skilsmisse eller samlivsbrudd?
Ja. I adopsjonsloven § 13 står det at en skilt ektefelle med samtykke fra sin tidligere ektefelle kan adoptere dennes barn. Første og andre ledd gjelder tilsvarende for samboere og tidligere samboere. Samboere er to personer som bor sammen i et stabilt og ekteskapslignende forhold (§ 6).
Det er altså ikke noe krav om at dere fortsatt er sammen. Det er heller ikke noe krav om at barnet skal bo hos deg. Men det betyr heller ikke at adopsjonen blir lettere. Spørsmålet er om vilkårene er oppfylt, og de er de samme som for par som fortsatt er sammen.
Hvem må samtykke?
Tre samtykker eller uttalelser kan være aktuelle:
- Din tidligere ektefelle eller samboer, som er barnets forelder, må samtykke. Loven bruker uttrykket «med samtykke fra sin tidligere ektefelle». Samtykket gjelder uavhengig av hvem som har foreldreansvar.
- Den eller de som har foreldreansvaret, må samtykke etter § 10. Er den tidligere partneren den eneste med foreldreansvar, er det samme person. Har barnet en annen biologisk forelder med foreldreansvar, må også han eller hun samtykke.
- Barnet må samtykke hvis det har fylt 12 år (§ 9). Fra 7 år skal barnet få mulighet til å uttale seg, og yngre barn hvis de er i stand til å danne egne synspunkter.
En forelder som ikke har foreldreansvar, skal varsles og få uttale seg, men har ikke samtykkerett. Nekter din tidligere partner, kan du ikke adoptere. Det er en forskjell fra situasjonen der en biologisk far uten foreldreansvar sier nei. Da hjelper det ikke at han protesterer, mens din egen ex-partner alltid må si ja. Se også artikkelen om biologisk far som nekter stebarnsadopsjon.
Hvorfor vilkårene er tyngre etter et brudd
Adopsjonen kan bare innvilges når det er klart sannsynlig at den blir til barnets beste (§ 4). Søkeren må ha forutsetninger for å være en god omsorgsperson, og enten ønske å oppfostre barnet eller ha oppfostret det (§ 5).
Femårskravet i § 13 gjelder oppfostring. Har du oppfostret barnet i fem år eller mer, kan du møte vilkåret selv om dere nå bor hver for dere. Har du bare kontakt med barnet i helger, må adopsjonsmyndigheten vurdere om en adopsjon fortsatt er det beste for barnet, og hvilken rolle du faktisk har i barnets liv. Loven sier ikke noe om hvor mye kontakt som kreves. Er forholdet til barnet sterkt og varig, kan det tale for adopsjon. Er det bare et ønske om å beholde en tilknytning, kan det være vanskeligere å få gjennom.
Hvis den tidligere partneren sier nei
Da blir det ikke noen adopsjon. Loven gir ingen mulighet til å overstyre samtykket fra en tidligere ektefelle eller samboer. Du kan fortsatt avtale kontakt med barnet privat, men barnelova gir samværsrett til foreldrene, og til andre bare i snevre tilfeller, for eksempel når en forelder er død (§ 45).
Hva adopsjonen betyr når dere ikke er sammen
Adopterer en tidligere ektefelle eller samboer barnet, får barnet samme rettslige stilling som om det var felles barn av dere to (§ 24). Du blir juridisk forelder med de rettighetene og pliktene som følger med.
Det har økonomiske konsekvenser. Etter barnelova § 67 skal en forelder som ikke bor sammen med barnet, betale faste pengetilskudd til forsyting og utdanning. Bor barnet fast hos din tidligere partner, kan du bli bidragspliktig. Barnet blir også din arving på lik linje med egne barn. Den andre biologiske forelderen mister derimot sin rettslige stilling overfor barnet.
Etter navneloven § 5 får ikke barnet automatisk adoptantens etternavn når en ektefelle eller samboer adopterer den andres barn. Ordlyden nevner ikke tidligere partnere uttrykkelig, så navnespørsmålet bør tas opp i selve søknaden. Statsborgerskap følger egne regler. Selve vedtaket registreres i Folkeregisteret, og et endelig vedtak legges til grunn overalt der adopsjonen har betydning.
Tuva og Rasmus
Tuva og Rasmus var samboere i syv år. Rasmus hadde sønnen Oskar, som var tre da Tuva flyttet inn. For ti måneder siden gikk de fra hverandre. Oskar er nå elleve og er hos Tuva annenhver helg, fordi han ønsker det selv. Tuva vil adoptere ham.
Rasmus må samtykke som Oskars forelder. Oskars mor har delt foreldreansvar med Rasmus og må også samtykke, siden hun mister sin rettslige stilling overfor Oskar. Oskar er under 12, så han skal få uttale seg, men trenger ikke samtykke. Adopsjonsmyndigheten må vurdere om det er klart sannsynlig at adopsjonen er til Oskars beste. Hvis Oskar blir adoptert, vil Tuva kunne bli pålagt å betale bidrag til Rasmus, siden Oskar bor fast hos ham. Skulle Rasmus nekte å samtykke, stopper saken der, uansett hvor sterkt bånd Tuva og Oskar har.
Kort oppsummert
- Du kan adoptere stebarn etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Loven sier uttrykkelig at tidligere ektefeller og samboere kan, med den tidligere partnerens samtykke.
- Samtykke kreves fra den tidligere partneren, fra den som har foreldreansvaret, og fra barnet hvis det har fylt 12 år.
- Alle øvrige vilkår gjelder: oppfostring, barnets beste og forutsetninger som omsorgsperson.
- Adopsjonen gir deg full forelderstilling, også bidragsplikt hvis barnet bor hos den andre, og kutter barnets bånd til den andre biologiske forelderen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.