Boligkjøperforsikring og småbruk: mer rettshjelp avvist (FinKN 2025-1199)

Hva saken gjaldt

Saken gjelder ikke en boligselgerforsikring, men kjøperens egen boligkjøperforsikring (forsikring som dekker rimelige og nødvendige utgifter til rettshjelp i en tvist med selgeren). Kjøperen hadde kjøpt et småbruk i 2021 og tegnet forsikringen. Etter kjøpet ble det funnet flere feil, blant annet store mengder nedgravd plastavfall og feil ved et minirenseanlegg.

Forsikringsvilkårene begrenser dekningen ved kjøp av småbruk og andre landbrukseiendommer. Da dekkes bare behov som gjelder våningshuset, ikke andre bygg, installasjoner, utvendige rør og kummer eller tomten. Selskapet ga derfor dekning bare for feilen ved renseanlegget, og skrev at det ville dekke en forholdsmessig del av timebruken. Kjøperen valgte selv advokat og tok ut stevning. Selskapet betalte 74 732 kroner frem til dommen i tingretten.

I tingretten fikk kjøperen medhold og saksomkostninger på 280 000 kroner. Retten satte den delen som gjaldt renseanlegget til 80 000 kroner. Utbedringen av renseanlegget kostet 56 250 kroner, mens den nedgravde plasten var vurdert til 1 583 734 kroner. Selgeren anket til lagmannsretten og vant frem der. Kjøperen forsøkte deretter å anke til Høyesterett.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde dekket ytterligere 113 408 kroner til rettshjelp for lagmannsretten og Høyesterett, samt 72 188 kroner til rettshjelp i saken mot selskapet. I ankesaken var det fakturert 85,5 timer. Kjøperen mente at alle timene var rettmessige, og at renseanlegget hadde vært en del av anken og derfor burde bestemme hva selskapet skulle dekke.

Selskapet mente at de 115 913 kronene det allerede hadde betalt, var mer enn rimelig og nødvendig. Kostnader til andre deler enn renseanlegget var unntatt fra dekningen. Selskapet mente også at utgiftene var uforholdsmessige i en tvist der renseanlegget utgjorde en liten del.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold, og nemnda kom etter en krevende vurdering til samme resultat. Tre forhold veide tyngst.

For det første dekker forsikringen bare rimelige og nødvendige utgifter. Renseanlegget utgjorde en begrenset del av det samlede kravet i begge rettsinstanser, og kjøperen hadde allerede fått oppgjør for det etter tingretten.

For det andre mente nemnda at kjøperen kunne vente en viss dekning også for lagmannsretten, fordi lagmannsretten hadde sagt at renseanlegget kunne ha en viss betydning. Men beløpet som var dekket for denne instansen, om lag 40 000 kroner, var rimelig sett opp mot hvor viktig renseanlegget var i ankesaken.

For det tredje hadde selskapet tidlig sagt hva som var dekket. Nemnda mente selskapet må bære en viss tvilsrisiko når det tilbyr en forsikring som bare dekker ett av flere bygg. Men kjøperens advokat hadde en klar oppfordring til å avklare omfanget av videre dekning da saken ble anket til lagmannsretten og til Høyesterett. Det ble ikke gjort, og da må kjøperen bære en del av risikoen. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en boligkjøperforsikring kan ha dekningsbegrensninger som slår ut hvis eiendommen er et småbruk eller en landbrukseiendom. Dekningen følger da det som gjelder våningshuset.

Den viser også at «rimelige og nødvendige» utgifter er en konkret helhetsvurdering. Timene som er brukt, må stå i forhold til det som er dekket, og en dom som følger saken videre til nye instanser, gjør ikke at all bruk av tid blir dekket. Det som gjelder omfanget av dekning når saken ankes, bør avklares med selskapet underveis.

Kort oppsummert

• Kjøperen av et småbruk hadde en boligkjøperforsikring som bare dekket feilen ved renseanlegget.
• Selskapet hadde betalt 115 913 kroner, og nemnda mente det var rimelig og nødvendig.
• Kjøperen fikk ikke medhold og nådde ikke frem med kravet om ytterligere dekning.