Timer brukt på stevning og kjøperforsikring: ikke medhold (FinKN 2025-27)

Hva saken gjaldt

Kjøperen hadde tegnet boligkjøperforsikring i forbindelse med kjøp av bolig. Etter kjøpet ble det funnet feil og mangler ved boligen, og kjøperen ville bruke en ekstern advokat etter eget valg. Selskapet innvilget dekning til juridisk bistand 30.6.23.

Vilkårene sa at forsikringen dekker kjøperens rimelige og nødvendige advokatkostnader ved reklamasjon (innsigelse mot selgeren) og rettslig tvist, forutsatt at det kan sannsynliggjøres at kjøperen har krav på grunn av mangler.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Selskapet mottok 31.10.23 en faktura for 46 timers arbeid, til sammen 67 850 kroner. Selskapet godtok 45 timer og trakk én time som gjaldt en annen forsikring. Fakturaen ble betalt.

3.4.24 kom en ny faktura for 42,75 timer. Selskapet mente at 25 timer til stevningen var for mye. Det ba om å få se stevningen og ville bare dekke 34,75 timer. Selskapet trakk til slutt ni timer for hele saken, blant annet fordi det var brukt unødvendig mye tid på stevningen og fordi det var tatt kontakt med andre forsikringsselskaper. Til sammen var det fakturert for 88,75 timer, og selskapet betalte for 79,75 timer.

Kjøperen mente at selskapet måtte dekke utgiftene fullt ut. Saken var omfattende og kravet mot selgeren var høyt, så en stevning på 28 sider og 25 timers arbeid var ikke uforholdsmessig. Selskapet mente at utgiftene til stevningen gikk ut over det som var rimelig og nødvendig, og at trekket var riktig. Under rettsmekling 19.8.24 ble saken mot selgeren avsluttet med en minnelig løsning på 750 000 kroner.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda sluttet seg til sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). Tre forhold var viktige.

For det første dekker forsikringen bare det vilkårene sier, og kjøperen må selv dokumentere at kostnadene er dekket. Her sa vilkårene at kostnadene skulle være rimelige og nødvendige.

For det andre tar nemnda normalt ikke stilling til om advokatutgifter er rimelige og nødvendige, med mindre en domstol har vurdert det. Nemndas saksbehandling er skriftlig, og det er vanskelig å vurdere tidsbruk slik. Nemnda kjenner dessuten lite til selve tvisten mot selgeren. Som støtte pekte sekretariatet på tvistelovens regel om at kostnader må stå i rimelig forhold til sakens betydning (tvisteloven § 20-5).

For det tredje hadde kjøperen ikke sannsynliggjort at utgifter ut over det selskapet hadde betalt, var rimelige og nødvendige. Sekretariatet pekte på at beløpet var forholdsvis lavt, og at kjøperen kunne be retten fastsette godtgjørelsen (tvisteloven § 3-8). Kjøperen opplyste at det ikke var aktuelt etter rettsforliket. Det endret ikke nemndas vurdering. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en forsikring som dekker rimelige og nødvendige kostnader, ikke betyr at hver regning dekkes fullt ut. Selskapet kan gjøre fradrag hvis det mener tidsbruken er for stor, og kjøperen må da dokumentere hvorfor timene var nødvendige.

Nemnda er tilbakeholden med å overprøve slike vurderinger. Spørsmålet blir ellers ofte avgjort av en domstol, hvis retten fastsetter godtgjørelsen.

Kort oppsummert

• Selskapet trakk fra ni timer i regningene, og en stor del av tvisten gjaldt tid brukt på en stevning på 28 sider.
• Nemnda tar normalt ikke stilling til hva som er rimelige og nødvendige advokatkostnader, og kjøperen hadde ikke sannsynliggjort at resten var det.
• Selskapet fikk medhold, og kjøperen nådde ikke frem.