Forlik på 75 000 kroner og kjøperforsikring: ikke medhold (FinKN 2025-28)

Hva saken gjaldt

Kjøperen kjøpte en fritidsbolig på Vestlandet i 2021 og tegnet boligkjøperforsikring. Slik forsikring forskutterer utgifter til juridisk og teknisk hjelp når det er mest sannsynlig at boligen har mangler.

Etter en tid fant kjøperen flere feil. Det gjaldt blant annet røranlegget, innlagt vann i strid med byggeløyvet, lekkasje i det elektriske anlegget og manglende drenering under hytten. Selskapet reklamerte (meldte fra om mangelene) overfor selgeren og selgerens boligselgerforsikring 15.1.23. Omtrent samtidig meldte kjøperen inn en rekke nye forhold, blant annet avløp uten rensing, manglende utslippstillatelse og en feilmontert forbrenningstoalett.

Selskapet konkluderte 8.2.23 med at et krav mot selgeren neppe ville føre frem, og avsluttet saken. Kjøperen holdt selv reklamasjonen i live overfor selgerens forsikring, og fikk 10.3.23 et forlikstilbud på 75 000 kroner som fullt og endelig oppgjør. Kjøperen aksepterte, uten å si fra til selskapet først.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde erstatning fra selskapet for det han mente var differansen mellom forliket og det han egentlig hadde krav på. Hovedkravet var 680 593 kroner, og det alternative kravet var 425 000 kroner, med renter. Kjøperen mente at avslaget beviselig var feil, siden han oppnådde et forlik på egen hånd. Han mente også at selskapet ikke hadde sendt avslaget på en betryggende måte til begge forsikringstakerne, og at klagefristen på seks måneder ikke kunne holdes mot ham.

Selskapet mente at kjøperen ikke hadde noe økonomisk tap, at det ikke var sannsynliggjort at de øvrige kravene ville nådd frem, og at kjøperen selv hadde inngått forliket uten å informere selskapet. Selskapet mente også at klagen kom for sent (§ 8-5).

Hva nemnda la vekt på

Nemnda sluttet seg til sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). For å få erstatning må det finnes et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en sammenheng mellom de to (§ 21-2).

For det første var det lite tvil om at avslaget opprinnelig var feil, siden kjøperen oppnådde et forlik etterpå. Selskapet ville derfor i utgangspunktet ha svart for utgifter til jurist og takst. Kjøperen hadde imidlertid ikke hatt slike utgifter.

For det andre var det tvilsomt om forliket var dårligere enn det kjøperen hadde krav på. Det er kjøperen som må sannsynliggjøre at han ville fått et bedre resultat uten avslaget.

For det tredje var det kjøperens egen aksept av forlikstilbudet som fikk et eventuelt videre krav til å falle bort, ikke avslaget. Tilbudet sto seg som et endelig oppgjør og hadde en svarfrist på 14 dager, nok tid til å si fra til selskapet. Kjøperen hadde medvirket til tapet (skadeserstatningsloven § 5-1), og kan da ikke kreve det dekket av selskapet.

Fakturaene fra en rørlegger gjaldt utbedring, ikke sakkyndig bistand, og dekkes ikke av forsikringen. At bare én av to forsikringstakere fikk avslaget, hadde ikke avgjørende betydning. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at et feilaktig avslag fra forsikringsselskapet ikke i seg selv gir erstatning. Du må vise et tap som skyldes avslaget. Et forlik med motparten kan bety at et eventuelt ytterligere krav faller bort.

Saken viser også at det kan ha betydning å opplyse selskapet før du godtar et endelig oppgjør. Nemnda la vekt på at kjøperen hadde tid til å gjøre det, og at tilbudet sa at oppgjøret var endelig.

Kort oppsummert

• Selskapet avslo videre hjelp, og kjøperen fikk selv et forlik på 75 000 kroner uten å si fra til selskapet.
• Nemnda mente at avslaget trolig var feil, men at kjøperens egen aksept av forliket, ikke avslaget, gjorde at et videre krav falt bort.
• Selskapet fikk medhold, og kjøperen nådde ikke frem med erstatningskravet.