Boligkjøperforsikring og advokatutgifter i anke: ikke medhold (FinKN 2025-305)

Hva saken gjaldt

En kjøper av en leilighet hadde tegnet boligkjøperforsikring (en forsikring kjøperen selv har, som forskutterer advokat og teknisk hjelp hvis det viser seg feil ved boligen) i 2020. Etter overtakelsen fant kjøperen feil og mangler og meldte fra til forsikringsselskapet. Selskapet henviste til en advokat det samarbeidet med. Den advokaten sa fra at oppdraget ikke kunne tas på grunn av en interessekonflikt.

Kjøperen valgte da en annen advokat selv. Saken mot selger gikk til tingretten, der kjøperen ikke fikk medhold. Den ble anket til lagmannsretten, men endte i et forlik der selgers boligselgerforsikring betalte 150 000 kroner. Tvisten i denne saken gjaldt bare forholdet mellom kjøperen og hans eget forsikringsselskap.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde at selskapet dekket advokatutgiftene i anken fullt ut, 75 473 kroner. I tillegg krevde han 145 000 kroner i erstatning. Samlet krav var 220 473 kroner.

Kjøperen mente at advokaten selskapet først henviste til, hadde gitt et bindende løfte om full dekning. Han mente også at vilkårene om begrenset dekning ikke kunne gjelde når byttet skyldtes en interessekonflikt. Videre mente han at han ville fått et bedre forlik hvis han hadde visst årsaken til interessekonflikten og fått full dekning.

Selskapet viste til vilkårene. Der stod det at selskapet bare dekker den offentlige salærsatsen (satsen det offentlige bruker når det betaler advokater) pluss 200 kroner når kjøperen selv velger advokat. Selskapet mente også at det ikke var lagt frem noe som viste at kjøperen var gitt feil opplysninger.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) kom til at selskapet hadde rett. Nemnda sluttet seg til dette. Tre ting var viktige.

For det første gjaldt begrensningen i vilkårene så lenge kjøperen selv valgte advokat. Det spilte ingen rolle hvorfor byttet skjedde. Nemnda viste til en tidligere sak der den enstemmig hadde lagt det samme til grunn.

For det andre fant nemnda ikke at selskapet hadde tolket eller brukt vilkårene feil, og heller ikke at selskapet hadde gjort noe som kunne gi grunnlag for erstatning.

For det tredje påstod kjøperen at han var feilinformert muntlig, blant annet om årsaken til interessekonflikten. Nemnda behandler saker skriftlig og kan bare bygge på dokumentene i saken. Muntlige forklaringer som står mot hverandre kan den ikke prøve. Slike påstander må eventuelt føres for domstolene, der vitner kan forklare seg direkte.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at ordlyden i forsikringsvilkårene veier tungt. Har vilkårene en egen regel om dekning når du velger advokat selv, gjelder den også når du ikke har hatt noe reelt valg. Nemnda så ikke på årsaken til at kjøperen måtte bytte.

Saken viser også hvorfor skriftlighet betyr noe. Løfter om dekning, og forklaringer om hva en interessekonflikt innebærer, er vanskelige å få gjennomslag for hvis de bare er gitt muntlig. Nemnda kan ikke ta stilling til dem.

Til slutt viser saken at et forlik i hovedsaken ikke automatisk gir krav på dekning av alle kostnader hos forsikringsselskapet. Hva selskapet må betale, avgjøres av vilkårene.

Kort oppsummert

• En kjøper med boligkjøperforsikring valgte selv advokat etter en interessekonflikt og krevde full dekning av utgiftene og erstatning, til sammen 220 473 kroner.
• Vilkårene begrenset dekningen til offentlig salærsats pluss 200 kroner, og nemnda mente begrensningen gjaldt uavhengig av årsaken til byttet.
• Kjøperen fikk ikke medhold. Selskapet fikk medhold i hele saken, og påstandene om muntlig feilinformasjon kunne nemnda ikke behandle.