§ 41a. Tilbakehold av kjøretøy for å sikre betaling av bot og gebyr

Yrkestransportlova·LOV-2002-06-21-45
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 41a. Tilbakehaldsrett i motorvogn og køyretøy som vert trekt av motorvogn

(1) Den som har fullmakt til å føre kontroll etter denne lova, kan halde tilbake motorvogn og køyretøy som vert trekt av motorvogn, dersom eigaren har fått eller truleg vil få bot eller lovbrotsgebyr for brot på føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova. Likestilt med eigaren er den som har disposisjonsrett over motorvogna eller køyretøyet som vert trekt av motorvogna.
(2) Det kan berre tas avgjerd om tilbakehald når det er naudsynt for å sikre betaling av bot, lovbrotsgebyr og eventuelle kostnadar knytte til gjennomføringa av tilbakehaldet og når slikt tilbakehald er forholdsmessig. Ved vurderinga skal det takast omsyn til storleiken på bota eller lovbrotsgebyret, typen brot og tilhøva elles.
(3) Tilbakehaldet skal ta slutt når betalinga er gjennomført eller kravet er sikra etter reglane i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4.
(4) Dersom tilbakehaldet skal sikre betaling av ei bot, kan køyretøyet haldast tilbake til påtalemakta har tatt avgjerd om det skal gis bot. Påtalemakta avgjer om det er grunn til å halde fram tilbakehaldet.
(5) Tilbakehaldet kan, om det er naudsynt, sikrast ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.
(6) Køyretøy som er haldne tilbake, kan seljast etter reglane i vegtrafikkloven § 37 femte til åttande ledd dersom beløpet ikkje er betalt innan tre månader etter rettskraftig avgjerd eller endeleg fastsett gebyr. Føresegnene i vegtrafikkloven § 38 gjeld tilsvarande for kostnadane knytte til gebyr.
Kilde: Lovdata — Yrkestransportlova § 41a
Hva betyr dette?

Paragrafen gir kontrollmyndigheten adgang til å holde igjen et kjøretøy for å sikre at en bot eller et lovbruddsgebyr blir betalt. Den gjelder motorvogner og kjøretøy som trekkes av en motorvogn, for eksempel tilhengere. Vilkåret er at eieren har fått, eller trolig vil få, en slik reaksjon for brudd på reglene i yrkestransportloven. Den som har rådighet over kjøretøyet, står i samme stilling som eieren.

Tilbakeholdet er ikke automatisk. Det må være nødvendig for å sikre betalingen av boten eller gebyret og kostnadene ved selve tilbakeholdet. Det må også stå i rimelig forhold til saken. Myndigheten skal se på hvor stor boten eller gebyret er, hva slags brudd det gjelder, og de øvrige omstendighetene. Et lite beløp for et mindre brudd gir dermed dårligere grunnlag for å holde et helt kjøretøy igjen.

Tilbakeholdet tar slutt når betalingen er gjennomført, eller når kravet er sikret på en måte tvangsfullbyrdelsesloven godtar. Den loven regner blant annet et innskudd i norsk bank og en selvskyldnergaranti (en garanti der garantisten svarer direkte for kravet) fra en bank som mulig sikkerhet. Gjelder tilbakeholdet en bot, kan kjøretøyet holdes tilbake til påtalemakten har tatt stilling til om det skal gis bot. Påtalemakten avgjør også om tilbakeholdet skal fortsette.

Kjøretøyet kan sikres med en mekanisk eller elektronisk innretning når det er nødvendig. Er beløpet ikke betalt innen tre måneder etter en rettskraftig avgjørelse eller et endelig fastsatt gebyr, kan kjøretøyet selges etter reglene i vegtrafikkloven. Reglene der om kjøretøy i forvaring sier blant annet at eieren først skal varsles i rekommandert brev. Lovteksten sier også at vegtrafikklovens regler om panterett og inndriving gjelder tilsvarende for kostnadene knyttet til gebyret. Til sammenligning sier vegtrafikkloven at forfalt gebyr er sikret med panterett i kjøretøyet, og at panteretten går foran de fleste andre rettigheter.

Bestemmelsen om forbud mot å bruke kjøretøy (§ 40) er et annet verktøy for kontrollmyndigheten. Den skal stanse ulovlig transport, mens denne paragrafen skal sikre betaling. Lovbruddsgebyr (§ 40a) og straff med bot (§ 41) er de to typene krav som tilbakeholdet kan sikre. Bestemmelsen om kontroll (§ 38) peker ut hvem som kan føre kontroll etter loven.

Eksempel: Eieren av en lastebil har fått et lovbruddsgebyr. Kontrollmyndigheten holder lastebilen igjen, fordi det er nødvendig for å få gebyret betalt og reaksjonen står i forhold til brudd og beløp. Når eieren har betalt gebyret og kostnadene, tar tilbakeholdet slutt.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i yrkestransportlova →
Gratis vurdering av din sak