§ 19 — Straff hvis arbeidsgiver ikke har yrkesskadeforsikring

§ 19 gjør forsikringsplikten i § 3 alvorlig. § 3 sier at arbeidsgiver skal tegne yrkesskadeforsikring. § 19 sier hva som kan skje hvis arbeidsgiver ikke gjør det. Arbeidsgiver kan da straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, hvis bruddet er forsettlig eller uaktsomt.

Forsettlig betyr med vilje. Det kan for eksempel være at arbeidsgiver vet at virksomheten har ansatte, vet at yrkesskadeforsikring er lovpålagt, men likevel bestemmer seg for å droppe forsikringen. Kanskje arbeidsgiver vil spare penger. Kanskje arbeidsgiver tenker at risikoen er lav. Kanskje arbeidsgiver håper ingen oppdager det. Da kan bruddet være forsettlig.

Uaktsomt betyr uforsiktig. Det er ikke alltid arbeidsgiver har ment å bryte loven. Kanskje arbeidsgiver “glemte” å tegne forsikring. Kanskje arbeidsgiver trodde regnskapsfører hadde ordnet det. Kanskje arbeidsgiver lot forsikringen gå ut fordi en faktura ikke ble betalt. Kanskje virksomheten vokste fra én person til flere ansatte uten at forsikringsordningen ble oppdatert. Hvis arbeidsgiver burde forstått at forsikring måtte være på plass, kan bruddet likevel være uaktsomt.

Dette er viktig fordi loven ikke bare rammer de mest kyniske arbeidsgiverne. Den rammer også arbeidsgivere som håndterer plikten uforsvarlig. Når du har ansatte, må du ha orden på lovpålagte forsikringer. Det er ikke en detalj du kan skyve foran deg. En arbeidstaker kan bli skadet første dag på jobb. Da må forsikringen allerede være på plass.

Paragrafen sier at både arbeidsgiveren og den som i arbeidsgiverens sted leder virksomheten, kan straffes. Det betyr at ansvaret ikke alltid stopper ved selve selskapet eller den formelle eieren. Hvis en daglig leder, styreleder, avdelingsleder eller annen person faktisk leder virksomheten på arbeidsgiverens vegne, kan denne personen også komme i ansvar. Det må vurderes konkret. Poenget er at den som faktisk har ansvar for driften, ikke alltid kan gjemme seg bak virksomhetens navn.

Straffen er bøter eller fengsel inntil 3 måneder. “Inntil” betyr at 3 måneder er øvre grense etter denne paragrafen. Det betyr ikke at alle brudd gir fengsel. Mange saker kan ligge på bøtenivå, avhengig av alvor, skyld og omstendigheter. Men loven viser tydelig at manglende yrkesskadeforsikring ikke bare er et papirproblem. Det er et lovbrudd.

For deg som arbeidstaker betyr § 19 ikke at du selv skal drive straffesak. Din hovedsak er erstatning. Hvis du blir skadet og arbeidsgiver mangler forsikring, er § 7 viktigere for pengene dine. § 7 sier at forsikringsgiverne som tilbyr yrkesskadeforsikring, kan svare i fellesskap hvis ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter § 5 eller § 6. § 8 sier at de senere kan kreve regress hos arbeidsgiveren. § 19 handler om straffesporet.

Men § 19 har likevel praktisk betydning for deg. Den viser at arbeidsgiver ikke kan bagatellisere manglende forsikring. Hvis sjefen sier “vi har ikke sånt her” eller “det er ikke nødvendig i en liten bedrift”, er det feil. Forsikringsplikten er lovpålagt, og brudd kan straffes.

Kan arbeidsgiver straffes for manglende yrkesskadeforsikring?

Ja, hvis arbeidsgiver bryter § 3 forsettlig eller uaktsomt. § 3 er plikten til å tegne yrkesskadeforsikring. § 19 er strafferegelen som står bak plikten. Den gjør at arbeidsgiver ikke kan behandle forsikringen som en frivillig ekstraytelse.

Det er viktig å skille mellom tre ting. Først har arbeidsgiver en plikt til å tegne forsikring. Det følger av § 3. Deretter har arbeidstakeren et vern hvis forsikring mangler. Det følger særlig av § 7. Til slutt kan arbeidsgiver straffes for bruddet. Det følger av § 19.

Disse tre sporene kan eksistere samtidig. En arbeidstaker kan ha krav på erstatning. Forsikringsgiverne kan senere kreve regress fra arbeidsgiver. Og arbeidsgiver kan i tillegg risikere straff. Det ene utelukker ikke det andre.

Hvis du er arbeidstaker, bør du likevel starte med erstatningssporet. Finn ut om arbeidsgiver har forsikring. Meld skaden skriftlig. Be om navn på forsikringsselskapet. Hvis arbeidsgiver ikke har forsikring, dokumenter dette. Da kan § 7 og § 8 bli viktige. § 19 viser alvoret, men den gir deg ikke direkte erstatningsbeløpet.

Hva slags brudd kan § 19 gjelde?

Hva skjer hvis arbeidsgiver bryter § 3?

Først må skaden din behandles. Hvis det finnes et ansvarlig forsikringsselskap etter § 5 eller § 6, går kravet dit. Hvis ingen forsikringsgiver er ansvarlig, kan § 7 gi et sikkerhetsnett. Da svarer forsikringsgiverne som tilbyr yrkesskadeforsikring, i fellesskap for arbeidstakerens tap.

Deretter kan arbeidsgiver få økonomiske følger. Etter § 8 kan forsikringsgiverne kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren når de har betalt etter § 7. Regress betyr tilbakebetalingskrav. Det kan bli dyrt, særlig hvis skaden gir langvarig inntektstap, framtidige utgifter eller menerstatning.

I tillegg kan § 19 gi straff. Straff handler ikke om å betale erstatning til deg. Straff handler om samfunnets reaksjon på lovbruddet. Arbeidsgiver eller den som leder virksomheten i arbeidsgiverens sted, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Be arbeidsgiver skriftlig om navn på yrkesskadeforsikringsselskapet. Skriv dato for skaden og be om svar. Hvis arbeidsgiver ikke svarer, send en kort purring. Ta vare på begge meldingene.

Hvis arbeidsgiver sier at forsikring mangler, be om det skriftlig. Ikke nøye deg med en telefonsamtale. Skriv for eksempel: “Jeg forstår det slik at virksomheten ikke hadde yrkesskadeforsikring da skaden skjedde. Bekreft dette skriftlig.” Dette kan bli viktig senere.

Meld skaden videre. Forklar at arbeidsgiver ikke har opplyst gyldig yrkesskadeforsikring. Legg ved dokumentasjon på arbeidsforholdet, skaden og kommunikasjonen. Ikke la arbeidsgivers brudd stoppe deg fra å kreve vurdering.