§ 11 — Når staten krever pengene tilbake fra skadevolderen

§ 11 forklarer hva som skjer etter at staten har betalt erstatning. Du får pengene fra staten. Men skadevolderen slipper ikke nødvendigvis unna. Kravet flyttes fra deg til staten.

Dette kalles regress. Regress betyr at en person eller et organ betaler først, og deretter krever pengene tilbake fra den som egentlig skal betale. I voldserstatningssaker betyr det at staten «legger ut» for erstatningen til den voldsutsatte, og senere kan kreve beløpet fra skadevolderen.

Kontoret for voldsoffererstatning forklarer ordningen på samme måte: Utgangspunktet er at den som skal ha utført handlingen skal stå til ansvar og betale erstatning til den voldsutsatte, men siden det ikke alltid er praktisk mulig, legger staten ut gjennom voldserstatningsordningen. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

For deg som voldsutsatt er dette viktig fordi du slipper å være den som må jakte på pengene. Hvis du har en dom og vilkårene i § 6 er oppfylt, kan staten betale deg. Deretter blir det statens sak å kreve inn penger fra skadevolderen. Det kan gi ro, særlig hvis du ikke ønsker mer kontakt med skadevolderen.

For skadevolderen er § 11 viktig av motsatt grunn. Selv om staten betaler først, betyr ikke det at staten overtar ansvaret som en gave. Staten kan komme med et regresskrav. Da blir skadevolderen skyldner overfor staten.

Første ledd sier at kravet går over på staten «i den utstrekning» staten betaler erstatning. Det betyr at staten bare overtar den delen staten faktisk har betalt. Hvis skadevolderen skyldte deg 200 000 kr, og staten betaler 150 000 kr, går kravet over til staten for 150 000 kr. Resten må vurderes for seg.

Første ledd gjelder også krav mot «andre som svarer for skaden». Det kan for eksempel være andre ansvarlige enn den direkte skadevolderen. Poenget er at staten trer inn i det kravet den voldsutsatte eller etterlatte hadde, så langt staten har betalt.

Andre ledd sier når staten skal kreve regress. Staten skal kreve regress når det foreligger rettskraftig dom for erstatningskravet. Det samme gjelder når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg.

Dette betyr at regress ikke bare er en mulighet i slike saker. Loven sier «skal». Har erstatningskravet en slik rettslig avklaring, skal staten kreve regress.

Hva betyr regress?

Regress er et tilbakebetalingskrav. Staten betaler erstatning til den voldsutsatte først. Deretter krever staten pengene tilbake fra skadevolderen.

Dette er ikke det samme som straff. Straff kan være fengsel, bot eller andre reaksjoner. Regress er økonomi. Det handler om hvem som til slutt skal bære erstatningsbeløpet.

Tenk slik: Skadevolderen skylder egentlig deg erstatning. Staten betaler deg for at du skal slippe å vente, krangle eller drive inn pengene selv. Når staten har betalt, overtar staten kravet. Skadevolderen skylder da staten i stedet.

Dette er grunnen til at § 11 henger tett sammen med § 6. § 6 gjør at du kan få erstatningen fra staten når du har rettskraftig dom. § 11 gjør at staten etterpå kan kreve beløpet fra skadevolderen.

Det henger også sammen med § 13. § 13 sier at statens krav etter §§ 11 og 12 er tvangsgrunnlag for utlegg, og innkreves av Statens innkrevingssentral. Det betyr at regresskravet kan bli fulgt opp med tvangsinnkreving hvis det ikke betales frivillig.

Hva betyr at kravet går over på staten?

At kravet går over på staten betyr at staten trer inn i din posisjon for den delen staten har betalt. Du skal ikke få samme beløp to ganger. Skadevolderen skal heller ikke betale samme beløp til både deg og staten.

Eksempel: Retten dømmer skadevolderen til å betale deg 180 000 kr i oppreisning. Staten betaler 180 000 kr til deg etter § 6. Da går kravet på 180 000 kr over til staten. Hvis skadevolderen senere betaler, skal betalingen gå til staten, ikke til deg.

Hvis skadevolderen allerede har betalt deg noe før staten betaler, skal det trekkes fra etter § 4. Staten betaler da bare det som står igjen. Regressen følger det staten faktisk har betalt.

Dette gjør systemet ryddig. Du får ikke dobbel betaling. Staten betaler ikke uten mulighet til å følge opp skadevolderen. Skadevolderen får ikke slettet ansvaret bare fordi staten hjelper den voldsutsatte først.

Når skal staten kreve regress?

Staten skal kreve regress når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved dom. Rettskraftig betyr at avgjørelsen er endelig. Ankefristen er utløpt, eller saken er ferdig behandlet etter anke.

Staten skal også kreve regress når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik. Et rettsforlik er en avtale inngått i retten. Når det er rettskraftig, har det en sterk rettslig virkning.

Til slutt skal staten kreve regress når erstatningskravet er avgjort ved vedtatt forelegg. Et forelegg er en reaksjon fra påtalemyndigheten som skadevolderen kan vedta. Hvis forelegget også omfatter erstatningskravet, kan § 11 slå inn.

Det viktige er at erstatningskravet er avklart på en formell måte. Da sier loven at staten skal kreve regress. Dette skiller seg fra mer usikre saker, der det ikke finnes samme rettslige avklaring.

Hva betyr dette for deg som voldsutsatt?

For deg betyr § 11 først og fremst at staten kan ta over innkrevingen. Du trenger ikke føle at du «tar penger fra staten» hvis du søker voldserstatning. Ordningen bygger på at skadevolderen i utgangspunktet skal stå til ansvar.

Dette kan være en lettelse. Mange voldsutsatte vil ikke kontakte skadevolderen. Mange orker ikke purringer, betalingsavtaler eller innkreving. Mange vet også at skadevolderen ikke har penger akkurat nå. Med § 11 kan staten betale deg først og håndtere resten selv.

Du skal likevel være ærlig om hva du har fått betalt. Hvis skadevolderen allerede har betalt noe, må du opplyse om det. Hvis du får penger fra skadevolderen etter at staten har betalt deg, må dette håndteres riktig. Samme tap skal ikke betales dobbelt.

§ 11 betyr også at skadevolderen kan få økonomiske konsekvenser selv om du får pengene fra staten. Staten kan kreve regress og bruke innkrevingssystemet.

Hva betyr dette for skadevolderen?

For skadevolderen betyr § 11 at statlig utbetaling ikke fjerner ansvaret. Det kan snarere gjøre ansvaret mer praktisk håndhevbart. I stedet for at den voldsutsatte krever penger, er det staten som krever penger.

Det kan oppleves annerledes. Staten har egne innkrevingsmuligheter. Etter § 13 er regresskravet tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at kravet kan innkreves mer effektivt enn et privat krav uten tvangsgrunnlag.

Hvis skadevolderen er part i en sak etter § 7, kan skadevolderen få innsyn og mulighet til å uttale seg før vedtak. Det er viktig fordi et vedtak om erstatning kan føre til regress senere. Partsrettigheter handler derfor ikke bare om formaliteter. De kan påvirke økonomien til skadevolderen.

Skadevolderen bør også forstå forskjellen mellom erstatning og straff. Selv om straffen er sonet, kan erstatningsansvaret bestå. Selv om saken føles avsluttet strafferettslig, kan regresskravet komme etter at staten har betalt.

Hva hvis skadevolderen ikke har penger?

Skadevolderens økonomi stopper ikke nødvendigvis regresskravet. Staten kan fortsatt kreve regress. Hvis skadevolderen ikke betaler frivillig, kan innkreving bli aktuelt etter § 13.

Dette betyr ikke at pengene alltid kommer inn raskt. En skadevolder kan ha lav inntekt, gjeld eller ingen formue. Innkreving kan derfor ta tid. Men det er statens problem etter at du har fått utbetaling. Du skal ikke måtte vente på skadevolderens økonomi hvis vilkårene for utbetaling fra staten er oppfylt.

For skadevolderen kan dårlig økonomi likevel ha praktisk betydning for betalingsevnen. Kravet kan bli forsøkt innkrevd over tid. Det kan bli trekk i inntekt hvis vilkårene for det er oppfylt. Det kan også påvirke økonomien lenge etter straffesaken.

Hva hvis flere er ansvarlige?

§ 11 gjelder krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden. Det betyr at staten kan overta krav også mot andre ansvarlige, så langt staten har betalt.

Dette kan være aktuelt hvis flere personer sammen har voldt skaden. Det kan også være aktuelt der andre rettslig svarer for skaden. I praksis må dette vurderes konkret.

For den voldsutsatte er poenget enkelt: Når staten betaler, overtar staten den delen av kravet som svarer til utbetalingen. Hvem staten senere retter kravet mot, er ikke lenger noe du skal håndtere alene.

Hva hvis skadevolderen allerede har betalt?

Hvis skadevolderen allerede har betalt deg, skal det trekkes fra. Dette følger av § 4. Staten skal ikke betale det samme tapet én gang til, og staten skal ikke kreve regress for et beløp staten ikke har betalt.

Eksempel: Retten tilkjenner deg 100 000 kr. Skadevolderen betaler 25 000 kr før du søker staten. Da står 75 000 kr igjen. Hvis staten betaler 75 000 kr, er det denne delen som går over til staten.

Du bør derfor alltid opplyse om betalinger. Skriv beløp, dato og hvordan betalingen ble gjort. Legg ved kontoutskrift eller kvittering hvis du har det. Det gjør saken ryddig og hindrer feil.

Hva skjer hvis skadevolderen ikke betaler regresskravet?

Da kan staten bruke innkrevingssystemet. § 13 sier at statens krav etter § 11 er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Statens innkrevingssentral. Det betyr at kravet kan følges opp uten at staten først må gå gjennom en ny full rettssak om selve kravet.

For den voldsutsatte er dette vanligvis ikke noe du trenger å følge opp. Når staten har betalt deg, er regress mellom staten og skadevolderen.

For skadevolderen kan det derimot bli alvorlig. Kravet kan påvirke økonomien, lønn, konto og formue. Det kan også bli stående lenge hvis det ikke betales.

Hvis du er voldsutsatt, bør du først sikre at du får riktig utbetaling. Send krav etter § 6 hvis du har dom. Send søknad etter § 7 hvis saken ikke er tilkjent ved dom, men vilkårene der er oppfylt.

Opplys alltid om skadevolderen har betalt noe. Ikke skjul delbetalinger. Det kan skape problemer senere, og det kan føre til feil utbetaling.

Hvis du får penger fra skadevolderen etter at staten har betalt, bør du melde fra. Samme krav skal ikke dekkes dobbelt.

Hvis du er skadevolder eller påstått skadevolder, må du forstå at statlig utbetaling kan føre til regress. Følg med på brev fra Kontoret for voldsoffererstatning og innkrevingsmyndighetene. Kom med innsigelser mens du har mulighet, særlig i saker der du er part.