§ 16 — Tilgang til opplysninger

§ 16 handler om informasjon. Voldserstatningsmyndighetene må ha riktige opplysninger for å behandle saker. De må vite hva domstolen har bestemt. De må vite om det finnes rettsforlik. De må vite hvem partene er. De må kunne kontrollere enkelte opplysninger om innkreving og folkeregistrering.

Uten § 16 kunne taushetsplikt stått i veien. Dommer, rettsforlik, straffesaksopplysninger, personopplysninger og registeropplysninger kan være sensitive. Voldserstatningssaker handler ofte om voldtekt, mishandling, grov vold, barn, psykisk helse, økonomi og familieforhold. Dette er ikke opplysninger som skal flyte fritt.

Samtidig må Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning kunne gjøre jobben sin. Hvis de ikke kan få dommen, kan de ikke kontrollere om du har fått erstatning etter § 6. Hvis de ikke kan få rettsforliket, kan de ikke vurdere saken etter § 7. Hvis de ikke kan hente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret, kan det være vanskelig å identifisere parter, etterlatte, barn eller bosted. Hvis de ikke kan få opplysninger fra Innkrevingsmyndigheten, kan regress, tilbakebetaling og kontroll bli vanskelig.

§ 16 løser dette ved å si «uten hinder av taushetsplikt». Det betyr at taushetsplikt ikke stopper utleveringen når vilkårene i paragrafen er oppfylt. Men det betyr ikke at myndighetene kan hente hva som helst. Opplysningene må være nødvendige for oppgaver etter voldserstatningsloven, eller nødvendige til utredning og statistikk der loven åpner for det.

Nødvendig er et viktig ord. Det betyr at opplysningene må ha en reell funksjon. De må trengs for å behandle, kontrollere, utbetale, kreve regress, behandle klage, behandle tilbakebetaling eller utføre andre oppgaver etter loven. Myndighetene skal ikke hente sensitive opplysninger bare fordi det er interessant.

Voldserstatningsforskriften har også en generell regel om behandling av personopplysninger. Den sier at voldserstatningsmyndighetene kan behandle personopplysninger, også særlige kategorier av personopplysninger, når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter voldserstatningsloven. Opplysningene kan brukes til administrasjon, saksbehandling, utredning og statistikk. (Lovdata)

§ 16 er derfor både en arbeidsregel og en personvernregel. Den gir tilgang, men bare innenfor formålet.

Hvilke dokumenter kan utleveres?

Første ledd nevner dommer og rettsforlik. Dette er sentrale dokumenter i voldserstatningssaker.

En dom kan vise hvilket straffebud skadevolderen er dømt for. Det er viktig for § 1. Dommen kan vise om erstatning er tilkjent. Det er viktig for § 6. Dommen kan vise beløp, begrunnelse, hvem som er fornærmet, hvem som er skadevolder, og om kravet gjelder oppreisning, inntektstap, utgifter eller andre poster.

Et rettsforlik er en avtale inngått i retten. Det kan være viktig etter § 7, som nevner rettsforlik om erstatningskravet. Hvis myndighetene ikke får rettsforliket, kan de ikke vite hva som faktisk er avtalt.

Domstolene eller påtalemyndigheten kan utlevere disse dokumentene til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning når det er nødvendig. Det betyr at du som søker ikke alltid selv må skaffe alt, men du bør likevel legge ved det du har. Det gjør saken raskere og ryddigere.

Hvis du har hele dommen, legg ved hele dommen. Ikke bare sluttningen. Slutningen viser resultatet, men begrunnelsen viser hva retten faktisk vurderte. I voldserstatningssaker kan begrunnelsen være avgjørende.

Hvilke opplysninger kan hentes fra Folkeregisteret?

Folkeregisteret kan gi opplysninger om identitet, bosted, familieforhold og andre registrerte forhold. I voldserstatningssaker kan dette være nødvendig i flere situasjoner.

Hvis saken gjelder vold i utlandet, kan bosted være viktig etter § 3. Hvis saken gjelder etterlatte, kan familieforhold være viktig. Hvis saken gjelder barn som har opplevd vold mot en nærstående, kan alder, foreldre og relasjoner være viktig. Hvis saken gjelder partsvarsling, kan adresse være viktig.

Det betyr ikke at hele Folkeregisteret åpnes uten grenser. § 16 sier at opplysningene må være nødvendige. Hvis saken bare trenger adresse for å varsle en part, er det det som trengs. Hvis saken trenger dokumentasjon på at en person var bosatt i Norge på handlingstidspunktet, er det det som er relevant.

Dette er praktisk nyttig. Mange voldssaker har uklare eller vanskelige familieforhold. Noen parter flytter. Noen har adressesperre. Noen saker gjelder gamle hendelser. Da kan registeropplysninger være nødvendig for forsvarlig behandling.

Hvilke opplysninger kan hentes fra Innkrevingsmyndigheten?

Innkrevingsmyndigheten er relevant fordi staten kan ha krav etter § 11 og § 12. § 11 gjelder regress mot skadevolderen. § 12 gjelder tilbakebetaling fra den som har fått erstatning på feil grunnlag. § 13 gjelder tvangsgrunnlag og innkreving.

Opplysninger fra Innkrevingsmyndigheten kan derfor være nødvendige for å vite hva som er betalt, hva som er krevd inn, om det finnes innbetalinger, og hvordan et statlig krav følges opp.

Dette kan også være relevant for fradrag. Hvis skadevolderen allerede har betalt noe, skal det trekkes fra etter § 4. Hvis staten har betalt og krevd regress, må systemet vite hva som skjer med kravet.

Dagens lovtekst bruker «Innkrevingsmyndigheten». Lovendringer i 2025 erstattet tidligere språk om Statens innkrevingssentral i flere bestemmelser med dette uttrykket. Stortingets lovvedtak viser samme formulering om at Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning kan innhente opplysninger fra Innkrevingsmyndigheten og Folkeregisteret. (Stortinget)

Hva betyr «uten hinder av taushetsplikt»?

Det betyr at taushetsplikt ikke stopper utleveringen når § 16 gjelder. En domstol, påtalemyndigheten, Folkeregisteret eller Innkrevingsmyndigheten kan ha taushetsplikt. § 16 sier at nødvendige opplysninger likevel kan utleveres til voldserstatningsmyndighetene.

Dette betyr ikke at opplysningene blir offentlige. Det betyr bare at de kan deles med de myndighetene som trenger dem for å behandle voldserstatningssaken. De som mottar opplysningene, har fortsatt regler om taushetsplikt og personvern.

Dette skillet er viktig. Mange søkere er redde for at sensitive opplysninger skal spres. § 16 er ikke en regel om publisering. Det er en regel om nødvendig informasjonsdeling mellom offentlige organer.

I praksis kan dette gjøre saksbehandlingen mer effektiv. Myndighetene slipper å stoppe opp hver gang en nødvendig opplysning er taushetsbelagt hos et annet organ.

Hva med partsinnsyn?

§ 16 handler om at myndighetene kan hente opplysninger. Det er ikke det samme som at alle parter automatisk får se alt.

Partsinnsyn reguleres av forvaltningsreglene og særregler. Voldserstatningsforskriften sier at dersom en part får helt eller delvis innsyn i en sak etter § 7, § 8 eller § 15, skal den andre parten orienteres om hvilke opplysninger det er gitt innsyn i. (Lovdata)

Dette er praktisk viktig i saker der den påståtte skadevolderen er part. Den voldsutsatte kan være bekymret for hvilke opplysninger skadevolderen får se. Skadevolderen kan samtidig ha rett til å ivareta sine interesser. Saksbehandlingen må balansere dette.

§ 16 gir altså ikke skadevolderen en egen rett til alt. Den gir myndighetene tilgang til opplysninger de trenger. Hva partene får innsyn i, vurderes etter andre regler.

Legg ved det du har. Selv om myndighetene kan hente opplysninger, går saken ofte raskere hvis du sender dom, rettsforlik, henleggelse, anmeldelsesnummer og andre sentrale dokumenter.

Skriv tydelig hvilken dom eller hvilket rettsforlik saken gjelder. Oppgi domstol, dato, saksnummer og politidistrikt hvis du vet det. Hvis du ikke har dokumentet, skriv hvor det finnes.

Hvis saken gjelder barn, etterlatte, bosted i Norge eller familieforhold, forklar relasjonene tydelig. Da blir det lettere å se hvilke opplysninger fra Folkeregisteret som eventuelt er nødvendige.

Hvis du er bekymret for innsyn, skriv det. Forklar hvilke opplysninger som er særlig sensitive, og hvorfor. Det betyr ikke at alt kan skjermes, men det gjør bekymringen synlig.

Hvis saken gjelder betaling, regress eller tilbakebetaling, legg ved dokumentasjon på innbetalinger, krav, kontoutskrifter eller brev fra innkrevingsmyndigheten. Da slipper saken å bygge på gjetning.