§ 19-1. Finanstilsynets tilsyn med verdipapirmarkedet

Paragrafen gjør Finanstilsynet til tilsynsmyndighet etter loven. Tilsynet gjelder virksomheten til blant annet verdipapirforetak og sentrale motparter, og det gjelder om reglene i og under loven blir fulgt. Handelsplasser, markedsoperatører og datarapporteringsforetak er også nevnt. Det er altså ikke bare foretakene som følges opp, men hele regelverket.

Andre ledd gir Finanstilsynet en egen kontrolloppgave overfor utstedere, altså selskaper som har gitt ut verdipapirer. Det gjelder utstedere med Norge som hjemstat (landet som fører tilsyn med utstederen) og med verdipapirer som er, eller søkes, tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Tilsynet sjekker at regnskap, årsberetning og halvårsregnskap, samt revisjonsutvalg, valg av revisor og rapportering om betalinger til myndigheter, følger lov og forskrift.

Tredje ledd lar departementet gi forskrifter om tilsynet. Det kan blant annet gjelde kontroll og tiltak overfor utstederne, for å sikre riktig informasjon dersom rapporteringen ikke er i samsvar med reglene.

Paragrafen er inngangen til resten av tilsynsdelen. § 19-2 pålegger foretak å gi opplysninger og melde fra, mens § 19-3 lar Finanstilsynet kreve opplysninger av enhver ved mistanke om overtredelse. § 19-5 gir adgang til bevissikring, § 19-6 regulerer Finanstilsynets taushetsplikt, og § 19-4 gir tilbudsmyndigheten en egen rett til opplysninger. Reaksjonene følger i § 19-7 om pålegg, § 19-8 om forbud mot ledelsesfunksjon og § 19-9 om midlertidig forbud mot medlemskap. Flere andre paragrafer viser hit, blant annet § 3-1 om markedsmisbruksforordningen, § 21-3 om overtredelse av flaggereglene og § 21-15 om straff.

Eksempel: En utsteder med Norge som hjemstat har verdipapirer på et regulert marked. Finanstilsynet kontrollerer at utstederens halvårsregnskap følger reglene. Et verdipapirforetak følges samtidig opp etter første ledd, fordi tilsynet gjelder foretakets virksomhet.