§ 14-4. Endring og tilbakekall av tillatelse til datarapportering

Paragrafen lar Finanstilsynet endre en tillatelse til å yte datarapporteringstjenester, helt eller delvis. Det kan for eksempel skje ved at tilsynet setter nye vilkår. Tilsynet kan også kalle tillatelsen helt eller delvis tilbake. Regelen gjelder bare hvis foretaket er i en av de situasjonene som paragrafen lister opp.

Situasjonene kan deles i tre grupper. Den første gjelder ubrukte tillatelser: foretaket har ikke tatt tillatelsen i bruk innen tolv måneder, har gitt avkall på den, eller har ikke levert noen tjenester de siste seks månedene. Den andre gjelder feil ved tildelingen: tillatelsen bygger på uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter, eller foretaket oppfyller ikke lenger vilkårene. Den tredje gjelder atferd. Foretaket gjør alvorlige eller systematiske overtredelser, slik at det er grunn til å frykte skade for kunder, brukere av rapporterte data eller tilliten til markedet. Ignorerer foretaket et pålegg, er det også grunn for tiltak.

Påleggene som nevnes, er pålegg etter § 19-7 i verdipapirhandelloven og etter en bestemmelse i finanstilsynsloven. I begge tilfeller kan Finanstilsynet gi et pålegg om å rette forholdet, og § 19-7 nevner blant annet at pålegget kan gå ut på å stanse virksomhet eller rette falske eller villedende opplysninger. Markedsoperatører og datarapporteringsforetak kan få pålegg også når de bryter egne regler eller forretningsvilkår, eller når ledelsen ikke oppfyller kravene i § 14-5. Eksempel: Et foretak får pålegg om å rette et forhold, men gjør ingenting. Da kan Finanstilsynet vurdere å endre eller kalle tilbake tillatelsen.

Paragrafen er siste ledd i tillatelsesrekken. Først kommer tillatelsen i § 14-2 og søknaden i § 14-3. Kravene til ledelsen i § 14-5, styret i § 14-6 og organiseringen i § 14-7 til § 14-9 er det foretaket må fortsette å oppfylle for å beholde tillatelsen. Definisjonene av tjenestene står i § 14-1. Departementet kan gi utfyllende forskrifter.