§ 14-2. Tillatelse til å yte datarapporteringstjenester

Paragrafen er hovedregelen for hvem som får levere datarapporteringstjenester i Norge. Et foretak med hovedsete her som tilbyr slike tjenester på forretningsmessig basis, trenger tillatelse fra Finanstilsynet. Tillatelsen skal si hvilke tjenester foretaket kan yte. Hvilke tjenester det dreier seg om, er forklart i § 14-1: de tre typene er offentliggjøringsordning, konsolidert offentliggjøringssystem og rapporteringsordning.

Det finnes et unntak for etablerte handelsplasser. En markedsoperatør eller et verdipapirforetak med tillatelse til å drive en handelsplass kan levere slike tjenester uten en egen tillatelse. Foretaket må da dokumentere at det oppfyller kravene i kapittelet. Tillatelsen skal også her vise hvilke tjenester foretaket kan tilby. Eksempel: Et verdipapirforetak driver en handelsplass og vil også offentliggjøre handelsrapporter. Det trenger ikke søke særskilt, men må kunne vise at kapittelets krav er oppfylt.

Tillatelse gis bare når Finanstilsynet mener at vilkårene er oppfylt. Kravene stopper ikke ved tillatelsen. Foretaket skal drive slik at virksomheten hele tiden er i samsvar med kapittelets regler og vilkårene i tillatelsen. Skjer det vesentlige endringer i det som lå til grunn for tillatelsen, skal foretaket si fra til Finanstilsynet.

Paragrafen er første trinn i en prosess. Hva søknaden skal inneholde, står i § 14-3. Tillatelsen kan senere endres eller kalles tilbake etter § 14-4, blant annet hvis den ikke er brukt på tolv måneder eller det ikke er levert noen tjenester på seks måneder. Kravene til ledelsen står i § 14-5, og kravene til organiseringen av de tre typene rapporteringsordninger står i § 14-7, § 14-8 og § 14-9. Departementet kan gi utfyllende forskrifter.