§ 6-1. Investeringsområdet for verdipapirfond

Paragrafen setter rammen for hva et verdipapirfond i det hele tatt har lov til å investere i. Fondets midler kan plasseres som bankinnskudd i en kredittinstitusjon, og i fire typer finansielle instrumenter: omsettelige verdipapirer slik disse er definert i § 1-2, andeler i andre verdipapirfond, pengemarkedsinstrumenter, og derivater etter nærmere regler departementet fastsetter i forskrift. Uansett hvordan porteføljen ellers er satt sammen, kan fondet også sitte med rene likvide midler, altså kontanter fondet ikke har plassert i noe av det ovennevnte. Departementet kan gi ytterligere forskrifter om plasseringene generelt.

I praksis fungerer denne paragrafen som en overskrift for hele kapittel 6, siden de fire instrumenttypene her blir nærmere presisert og avgrenset i paragrafene som følger. Tenk deg en forvalter som vurderer å kjøpe et nytt finansielt produkt til fondet: det første spørsmålet er om produktet i det hele tatt faller innenfor en av kategoriene i denne paragrafen - er det ikke det, kan fondet ikke investere i det, uansett hvor gunstig avkastningen ser ut til å være.

De fire investeringskategoriene er utdypet i egne paragrafer: verdipapirfondsandeler i § 6-2, pengemarkedsinstrumenter i § 6-3 og innskudd i kredittinstitusjon i § 6-4. Kravet til at instrumentene skal være likvide, følger av § 6-5, mens de generelle plasseringsbegrensningene for å spre risiko står i §§ 6-6 til 6-9, med særlige unntak for indeksfond. Definisjonene paragrafen bygger på - som hva som regnes som omsettelige verdipapirer - finnes i § 1-2. Bestemmelsen er dessuten vist til i reglene om nasjonale fond, overtredelsesgebyr og straff.