§ 5-7. Avvikling av verdipapirfond

Paragrafen regulerer hva som skjer når et verdipapirfond skal legges ned uten å fusjonere med et annet fond. Avvikling krever tillatelse fra Finanstilsynet, og forvaltningsselskapet må begrunne søknaden. Finanstilsynet kan sette vilkår for tillatelsen. Etter at tillatelse er gitt, skal alle andelseierne informeres om hvorfor fondet avvikles, hvilke konsekvenser dette har for dem, hvilke kostnader som påløper, og når avviklingen skal være ferdig, inkludert når de får utbetalt verdien av andelene sine. Verken fondet eller andelseierne skal belastes kostnadene ved selve avviklingsprosessen. Forvaltningsselskapet skal lage et revidert avviklingsoppgjør, og en uavhengig revisor skal etterpå bekrefte at fondet og andelseierne faktisk ikke er belastet med avviklingskostnader. Overfører fondet i stedet sine eiendeler til et annet fond og avvikles først når forpliktelsene er gjort opp, gjelder reglene om fusjon i §§ 5-2 til 5-6 på tilsvarende måte.

I praksis brukes avviklingsreglene når et fond har blitt for lite eller ulønnsomt til å drives videre, uten at det finnes noe egnet fond å slå det sammen med. Tenk deg et fond med få gjenværende andelseiere: forvaltningsselskapet må da søke Finanstilsynet om å legge ned fondet, forklare andelseierne hva som skjer med pengene deres og når de får dem utbetalt, samtidig som selskapet selv - ikke andelseierne - må dekke eventuelle kostnader ved selve avviklingen. Revisorbekreftelsen etterpå er andelseiernes garanti for at ingen har måttet betale for denne prosessen.

Avviklingsreglene er et alternativ til fusjonsreglene i §§ 5-1 til 5-6, og henter flere av sine krav derfra: tillatelsesordningen ligner den i § 5-2, og revisorbekreftelsen bygger på samme tanke som i § 5-6. Paragrafen er også vist til i reglene om forbud mot utstedelse og innløsning når et fond skal avvikles, og i bestemmelsene om avvikling og fusjon i mottakerfond.