§ 6-6. Grenser for hvor mye et fond kan plassere hos én utsteder
- Fondet kan normalt ikke plassere mer enn 5 prosent hos én utsteder.
- Statspapirer og lignende kan utgjøre inntil 35 prosent.
- Obligasjoner med fortrinnsrett kan utgjøre inntil 25 prosent, samlet maks 80 prosent.
- Egne tak gjelder for fondsandeler og bankinnskudd.
§ 6-6. Plasseringsbegrensninger – fondets midler
- 5 prosent av fondets eiendeler,
- 10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede verdi av slike plasseringer som nevnt i dette punkt ikke overstiger 40 prosent av fondets eiendeler,
- 35 prosent av fondets eiendeler der omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter er utstedt eller garantert av en EØS-stat, en EØS-stats lokale offentlige myndigheter, et tredjeland eller av en offentlig internasjonal organisasjon der EØS-stat deltar, eller
- 25 prosent av fondets eiendeler der de finansielle instrumentene er obligasjoner med fortrinnsrett etter finansforetaksloven §§ 11-5 til 11-15 eller tilsvarende obligasjoner som nevnt i direktiv (EU) 2019/2162 art. 3 (1) utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat. Grensen gjelder tilsvarende for obligasjoner med fortrinnsrett utstedt før 8. juli 2022 etter reglene i finansforetaksloven som gjaldt på utstedelsestidspunktet, eller etter tilsvarende regler i annen EØS-stat. Dersom fondet plasserer mer enn 5 prosent av sine eiendeler i obligasjoner som nevnt i første og annet punktum, utstedt av samme foretak, kan samlet plassering i slike obligasjoner ikke overstige 80 prosent av fondets midler.
Bestemmelsen krever at et fonds beholdning av finansielle instrumenter er satt sammen slik at risikoen for tap spres på en fornuftig måte. Konkret kan ikke fondet plassere mer enn 5 prosent av eiendelene hos én og samme utsteder, med mindre særlige unntak gjør seg gjeldende. Grensen kan heves til 10 prosent dersom slike plasseringer samlet ikke overstiger 40 prosent av eiendelene, og til 35 prosent for papirer utstedt eller garantert av en stat eller lignende offentlig organ. For obligasjoner med fortrinnsrett kan grensen være 25 prosent; slike obligasjoner gir eierne fortrinnsrett foran andre kreditorer til en egen sikkerhetsmasse dersom kredittforetaket som har utstedt dem kommer under krisehåndtering eller avvikling, jf. reglene om dette i finansforetaksloven. Plasserer fondet mer enn 5 prosent i slike obligasjoner fra samme foretak, kan den samlede andelen likevel ikke overstige 80 prosent av fondets midler.
I tillegg gjelder egne tak for andre typer plasseringer: fondet kan ikke ha mer enn 20 prosent av eiendelene i andeler i ett enkelt fond, og heller ikke mer enn 20 prosent som innskudd hos én enkelt kredittinstitusjon. I praksis må forvalteren derfor følge med på flere grenser samtidig og se dem i sammenheng, ettersom de samme instrumentene kan telle inn under mer enn én av begrensningene.
Bestemmelsen er kjernen i kapittelets system av plasseringsgrenser, og de øvrige paragrafene bygger videre på den: én paragraf åpner for at flere av grensene her kan kombineres innenfor en samlet ramme overfor samme utsteder, en annen gir særlige unntak for fond som følger en indeks, og nok en regulerer hvor stor eierandel fondet kan ha i selve utstederselskapet. Grensen i tredje ledd brukes også andre steder i loven: reglene om konvertering til tilføringsfond og bytte av mottakerfond, og reglene om forholdet mellom tilførings- og mottakerfond, viser begge til denne grensen.
- § 11-5Kredittforetaks rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett
- § 11-15Fortrinnsrett til sikkerhetsmassen ved krisehåndtering og konkurs
- § 6-2Fond som investerer i andre fond
- § 6-3Pengemarkedsinstrumenter som fondsplassering
- § 6-4Innskudd i kredittinstitusjon som fondsplassering