§ 6-2. Fond som investerer i andre fond

Et verdipapirfond kan plassere pengene sine i andeler i et annet fond, men bare hvis det andre fondet etter sine egne vedtekter maksimalt kan legge 10 prosent av eiendelene sine i andre fondsandeler. Regelen hindrer at penger sendes videre i lange kjeder av fond-i-fond-investeringer. Er fondet det investeres i ikke et UCITS-fond, kan slike plasseringer samlet utgjøre opptil 30 prosent av eiendelene, forutsatt at fondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, at det finnes et tilfredsstillende tilsynssamarbeid med Finanstilsynet, at andelseiernes interesser er beskyttet minst på linje med UCITS-andelseiere, og at det rapporteres om aktiviteten i fondene minst to ganger i året.

I praksis må forvaltningsselskapet undersøke vedtektene til fondet det ønsker å investere i, for å bekrefte at grensen på 10 prosent overholdes der. Skal fondet investere i et fond utenfor UCITS-regelverket, må forvalteren også dokumentere at hjemlandets tilsyn og samarbeidet med Finanstilsynet er tilstrekkelig, før den høyere grensen på 30 prosent kan benyttes. For fond etablert utenfor EØS-området gjelder i tillegg nærmere regler som departementet fastsetter i forskrift.

Bestemmelsen er én av flere parallelle regler om hvilke instrumenter et fond kan plassere i, sammen med reglene om pengemarkedsinstrumenter, bankinnskudd og krav til likviditet. Den må også ses i sammenheng med de generelle plasseringsbegrensningene og unntakene for indeksfond og eierandeler hos en utsteder. Reglene om spesialfond bygger videre på denne bestemmelsen når spesialfond skal plassere i andre fond.