§ 32. Avalistens ansvar og regressrett

§ 32 fastsetter hvor omfattende ansvaret til avalisten (garantisten) faktisk er. Han svarer på samme vis som den han har stilt garanti for - typisk trassaten eller en endossent (en som har overdratt vekselen videre ved å signere den). Ansvaret gjelder selv om grunnlaget for den opprinnelige forpliktelsen skulle falle bort av andre årsaker enn at vekselen er fylt ut på feil måte; formelle mangler ved selve dokumentet er altså det eneste som kan frita garantien. Betaler avalisten vekselen, trer han inn i alle rettighetene innehaveren hadde - både mot den han garanterte for, og mot alle andre som etter vekslen svarer for beløpet overfor denne personen.

I praksis fungerer avalistens stilling omtrent som en kausjonists: garantien er selvstendig og faller ikke uten videre bort fordi hovedskyldneren har en innsigelse. Har en avalist garantert for trassaten, og trassaten ikke betaler, kan innehaveren kreve beløpet av avalisten direkte. Betaler avalisten, kan han deretter søke pengene tilbake fra trassaten og fra andre som står ansvarlige etter vekslen, på samme måte som når en kausjonist løser inn et lån og deretter går til hovedskyldneren.

Bestemmelsen utfyller § 30 og § 31, som forklarer hvordan aval stilles og hvem som kan tegne det. Sammen bygger disse tre paragrafene opp hele avalinstituttet: hvordan garantien opprettes, og hvor langt den forplikter garantisten. Reglene henger også sammen med forfallsreglene i §§ 33 til 36, siden det er tidspunktet vekslen forfaller som avgjør når både hovedskyldneren og avalisten kan bli krevd for betaling.