§ 36. Beregning av forfallsdag ved månedsfrist

§ 36 gir regnereglene for veksler som forfaller et visst antall måneder etter utstedelsen eller etter sikt (etter at vekselen er vist fram). Forfallsdagen blir da den datoen i den aktuelle måneden som svarer til utstedelsesdagen; finnes ikke en slik dato, brukes månedens siste dag i stedet. Skal vekselen betales etter et visst antall hele måneder pluss en halv måned, legges den halve måneden til etter at de hele månedene er talt opp.

Angir vekselen forfall til begynnelsen, midten eller slutten av en måned, mener loven bestemt den første, femtende eller siste dagen i måneden. Uttrykkene «åtte dager» og «femten dager» betyr ikke én eller to uker, men nøyaktig åtte eller femten hele dager, og «en halv måned» skal alltid forstås som femten dager.

Disse reglene brukes for å unngå tvist når en utstedelsesdato ikke har en tilsvarende dag i forfallsmåneden, slik som når utstedelse skjer nær slutten av en måned og forfallsmåneden er kortere. Da brukes automatisk siste dag i forfallsmåneden i stedet for en dato som ikke finnes. Formuleringer som «medio» for en måned gir også en fast og forutsigbar dato, uten at trassent, trassat og innehaver må avklare nøyaktig dag særskilt for hver veksel.

Bestemmelsen bygger direkte på forfallsformene i § 33 og fristreglene i §§ 34 og 35, som gjelder betaling ved sikt og en tid etter sikt. Den utfylles av § 37 om hvordan forfallsdagen beregnes når utstedelsessted og betalingssted bruker forskjellig kalender, og av §§ 38 til 40 om selve fremvisningen og betalingen av vekselen når forfallsdagen er fastsatt.