§ 36 b. Tilbakehold av kjøretøy for å sikre betaling av bot og gebyr

Paragrafen lar politiet, Statens vegvesen og Tolletaten holde igjen en bil, eller et kjøretøy som er koblet til en bil, til et pengekrav fra det offentlige er gjort opp. Utgangspunktet er at eieren har fått, eller trolig får, en bot eller et overtredelsesgebyr (et pengekrav ilagt uten rettssak) for brudd på vegtrafikkreglene. Den som rår over kjøretøyet i praksis, står i samme stilling som eieren. Konstruert eksempel: en bruker som disponerer bilen, men ikke er oppført som eier, kan få kjøretøyet holdt igjen.

Politiet kan ikke bruke tilbakehold fritt. Det må være påkrevd for å få kravet betalt, medregnet kostnadene ved selve tilbakeholdet, og det må stå i rimelig forhold til saken. Kravets størrelse og andre omstendigheter skal veie med. Konstruert eksempel: et lite krav mot et svært verdifullt kjøretøy gjør det vanskelig å forsvare tilbakehold. Når kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet, må kjøretøyet frigis.

Hva som teller som sikkerhet, sier tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4. Godtatt er innskudd i norsk bank, der banken bekrefter at pengene ikke kan tas ut uten samtykke fra namsmyndigheten, og en selvskyldnergaranti (en bankgaranti uten vilkår og uten tidsgrense) fra norsk bank eller et finansforetak. Sikkerheten kan byttes mot en annen. Er beløpet ikke avtalt eller fastsatt av retten, bestemmer namsmyndigheten det.

Er tilbakeholdet ment å sikre en bot, kan kjøretøyet stå til påtalemyndigheten (myndigheten som beslutter straffeforfølging) har tatt stilling til om det skal ilegges bot. Da er det påtalemyndigheten som avgjør om tilbakeholdet varer videre. Om nødvendig kan tilbakeholdet sikres teknisk, med en mekanisk eller elektronisk innretning.

Blir kravet stående ubetalt i tre måneder etter at avgjørelsen er rettskraftig, eller gebyret er endelig fastsatt, kan kjøretøyet selges. Salget følger § 37 femte til åttende ledd. Disse leddene omfatter blant annet at et kjøretøy i forvaring står for eierens regning og risiko, og at eieren må betale utgiftene før han får det tilbake. Kostnadene ved tilbakeholdet reguleres etter § 38. Den paragrafen gir panterett (sikkerhet) i kjøretøyet for forfalt gebyr, og gjør gebyr til grunnlag for utlegg (tvangsinndriving).

Sammenlign med naboparagrafene. § 36 lar politiet og Statens vegvesen forby bruk av et kjøretøy, blant annet når det ikke er i forsvarlig stand. § 36a gjelder gebyr for vesentlige brudd på vekt- og dimensjonsregler. Tilbakehold etter § 36b er et sikringsmiddel for betaling, mens forbudene i § 36 retter seg mot selve bruken.