§ 36 a. Gebyr for overlast og brudd på vekt- og dimensjonsregler

Paragrafen gir hjemmel til å ilegge gebyr, en avgift fastsatt av myndighetene, når reglene om tillatte vekter og dimensjoner (mål) brytes vesentlig. Tre grupper kan rammes: eieren av kjøretøyet, transportøren og avsenderen. Også den som er med på å bryte reglene, kan få gebyr. Ordet «vesentlig» betyr at små avvik ikke er nok. Loven sier dessuten at gebyret «kan» ilegges. Det er dermed opp til myndighetene å avgjøre om det brukes.

Når gebyrplikten er utløst, kan politiet eller Statens vegvesen ta kjøretøyet i forvaring (holde det tilbake) på den ansvarliges regning og risiko. De kan i stedet forby bruken. Tiltaket varer til gebyret og omkostningene er betalt, eller til det er stilt sikkerhet. Paragrafen viser her til tvangsfullbyrdelsesloven, som godtar for eksempel innskudd i norsk bank eller en garanti fra en bank. Er ikke størrelsen avtalt eller fastsatt av retten, bestemmer namsmyndigheten beløpet. Forvaring og bruksforbud kan sikres med mekanisk eller elektronisk innretning. Eksempel: En transportør blir stanset med vesentlig for tung last og får gebyr. Kjøretøyet kan bli stående til gebyret er betalt eller sikkerhet er stilt. Avsenderen kan også få gebyr hvis han medvirket.

Gebyret kan innkreves uten dom. Det er tvangsgrunnlag for utlegg (grunnlag for tvangsinndriving) hos den som var eier da overlasten skjedde, og kjøretøyet selv hefter som pant. Panteretten er regulert i § 38, går foran andre rettigheter i kjøretøyet, men faller bort hvis en ny eier ikke kjente til den og ikke burde kjent til den. Staten krever inn gebyret gjennom Innkrevingsmyndigheten hvis ikke departementet bestemmer noe annet. Gebyret kan påklages til tingretten etter reglene for gebyr etter § 31a: klagen må komme innen fastsatt frist, og retten kan oppheve gebyret hvis vilkårene for å ilegge det ikke var til stede. Avgjørelsen skjer ved kjennelse og kan ankes.

Detaljene står i forskrift. Departementet kan gi regler om veiing og måling, om dokumentasjon fra avsender og om plikt til å kjøre til et anvist kontrollsted. Det kan også fastsette gebyrsatser, med høyere satser ved gjentakelse, regler om betalingsfrist og klagebehandling og om ettergivelse (at gebyret frafalles) i særlige tilfeller. Kjennemerker og dokumenter kan i visse tilfeller inndras.

Paragrafen henger sammen med flere nabobestemmelser. Regelen om bruksforbud, som ligger like før, nevner at et pålegg gitt etter denne paragrafen kan gi grunnlag for forbud mot å bruke kjøretøyet, hvis pålegget ikke følges. § 36b gir politiet, Statens vegvesen og Tolletaten rett til å holde tilbake et kjøretøy når eieren er ilagt eller ventes å bli ilagt bot eller overtredelsesgebyr. § 37 handler om fjerning og forvaring av feilplassert kjøretøy. Klagereglene hentes fra § 31a, og innkrevingen følger § 38.