Hvem betaler vedlikeholdet av en vei vi deler?
Alle som bruker veien som felles adkomst, skal betale, og hver og en i forhold til hvor mye han bruker den. Det følger av veglova § 54 når en privat vei brukes av flere eiendommer. Avtaler og rettigheter som allerede gjelder, går foran. Blir dere ikke enige om fordelingen, kan hver av dere kreve at jordskifteretten avgjør den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Spørsmålet om hvem som betaler vedlikeholdet av en delt vei, dukker opp når en grusvei får dype hull, grøftene gror igjen eller kantene sprekker etter tele. Én eier tar regningen eller gjør arbeidet, og de andre mener at de ikke skylder noe. Loven har en fast hovedregel for slike tilfeller.
Hovedregelen: alle betaler etter bruk
Etter veglova § 54 gjelder plikten når en privat vei brukes som felles adkomst for flere eiendommer. Hver eier, bruker eller bruksrettshaver skal da holde vegen i forsvarlig og brukbar stand. Plikten fordeles i det forholdet som svarer til den bruken den enkelte gjør av veien.
Merk at loven bruker ordet «bruk», ikke «eierskap» eller «nytte». Den som kjører ofte og tungt, får en større andel enn den som bruker veien sjelden. En eier som kun har veien som reserveadkomst, betaler mindre enn de som er avhengige av den hver dag.
Plikten gjelder eiere, brukere og bruksrettshavere, så grunneieren som kjører på sin egen vei er med på regningen. Den kan oppfylles med materialer, arbeid eller penger. Du kan altså stille med traktor og grus i stedet for å betale kontant, hvis det er det som er avtalt eller godtatt av de andre. Verdien av eget arbeid bør noteres i veilagets regnskap, slik at ingen i etterkant står uenige om hva som er gjort og hva det var verdt.
Avtaler går foran loven
Paragrafen endrer ikke rettigheter som allerede er vunnet, og heller ikke bestemmelser om vedlikehold som er gitt på annen måte. Har dere en tinglyst avtale eller en vedtekt i veilaget som fordeler utgiftene på en bestemt måte, gjelder den. Har veien en eldre ordning, for eksempel at to av eiendommene alltid har delt likt, er det den som gjelder inntil noen får den endret.
Reglene gjelder også når veien skal utbedres og ikke bare vedlikeholdes. Å legge ny kantstein eller bytte rør i en stikkrenne, er derfor omfattet på samme vilkår.
fire boliger og en gård
Veien opp til Haukåsen har fem eiendommer: fire eneboliger og gården til Nadia Kvam. Veilaget har vedtatt å grusveie og renske grøftene for 48 000 kroner. Boligene bruker veien til vanlig personbiltrafikk. Gården bruker den til traktor, tømmertransport og melkebil, og Nadia har anslått bruken til fire ganger så stor som en bolig.
Veilaget regner med åtte deler: en for hver bolig og fire for gården. Hver del blir 6 000 kroner. Boligene betaler 6 000 kroner hver, og Nadia betaler 24 000 kroner. Mener Nadia at fire deler er for mye, kan hun kreve at jordskifteretten fastsetter fordelingen. Det samme kan en boligeier gjøre hvis han mener at han bruker veien mindre enn de andre boligene.
Tallene er laget for å vise prinsippet. Loven har ingen fast formel, og hva som er en rimelig fordeling, avgjøres ut fra hvordan veien faktisk brukes. Mange veilag bruker enkle poeng som i eksempelet, eller fordeler etter antall boenheter og driftsenheter.
Veilaget: slik tas beslutningene
De som har plikt etter § 54, utgjør et veilag, jf. veglova § 55. Laget skal møtes én gang i året eller når det er nødvendig, og treffer avgjørelser med flertall. Som utgangspunkt har hver én stemme. Har noen større plikt enn andre, får de tilsvarende flere stemmer.
Veilaget fastsetter det årlige driftstilskuddet for hver enkelt ut fra fordelingen. Laget kan velge styre, vedta vedtekter, sette av penger til fond og ta opp lån. Oppfyller noen ikke sin del av pliktene, kan veilaget vedta at arbeidet gjøres på den ansvarliges regning. Vedtakene bør føres i et møtereferat som alle medlemmene får, for at det senere skal være klart hva som er bestemt og hvem som har fått varsel. Mer om dette finner du i artikkelen om hva et veilag er.
Når dere er uenige om fordelingen
Blir de berørte ikke enige om hvordan vedlikeholdsplikten skal fordeles, kan hver av dem kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet. Det er en egen sak med egne frister:
- Har veilaget fattet en avgjørelse, må kravet om å få den prøvd av jordskifteretten fremsettes innen tre måneder etter at mottakeren fikk melding om avgjørelsen og om fristen, eller kunne ha gjort seg kjent med dem.
- Har veilaget eller jordskifteretten gjort en bindende avgjørelse, kan de berørte eller veilaget kreve ny avgjørelse når det har gått fem år.
Fristen på tre måneder er kort. Rekker du den ikke, kan du risikere at veilagets fordeling blir stående.
Hva som gjelder for en veirett over én enkelt nabos vei, er behandlet i artikkelen om vedlikehold av privat vei med veirett.
Kort oppsummert
- Brukes en privat vei som felles adkomst for flere eiendommer, skal alle holde den i forsvarlig og brukbar stand, hver etter sin bruk.
- Vedlikeholdet kan ytes som penger, materialer eller arbeid.
- Tinglyste avtaler og vedtatte ordninger går foran lovens hovedregel.
- Veilaget fatter vedtak med flertall og fastsetter årlig driftstilskudd.
- Uenighet om fordelingen kan avgjøres av jordskifteretten, med en frist på tre måneder etter et vedtak i veilaget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.