Kan naboen parkere langs veien han bare har kjørerett på?
I utgangspunktet nei. En ren kjørerett gir rett til å ferdes på veien, ikke til å la bilen stå der. Hva retten omfatter, avgjøres av avtalen eller av den bruken som har pågått i hevdstiden. Kort stans for å laste av og på hører ofte med til ferdselen, men fast parkering krever eget grunnlag. Har naboen parkert der i mange år, kan han likevel ha vunnet en slik rett ved hevd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det som irriterer de fleste grunneiere, er ikke at naboen kjører over veien, men at bilen blir stående. Spørsmålet om å parkere på vei med kjørerett dreier seg om hva rettigheten egentlig gir, og det er ikke det samme som en rett til å bruke veiarealet til alt.
Kjøring og parkering er to ulike bruksmåter
Retten naboen har, er en servitutt, det vil si en rett til å bruke en annens eiendom på en bestemt måte. Servituttlova § 1 sier at loven gjelder rettigheter «til einskilde slag bruk». Det betyr at rettigheten følger den bruken den er gitt for. Står det «rett til kjøring» eller «kjørerett», er det ferdselen som er omfattet.
En bil som står parkert på veien, tar plass som grunneieren ellers kunne brukt, og kan sperre for andre. Slik bruk går som regel ut over ren ferdsel. Skal naboen ha parkeringsrett, må den følge av avtalen, av hevd eller av et annet rettsgrunnlag.
Kort stans for å lesse av dagligvarer, hente en pakke eller sette av en passasjer er noe annet. Det regnes gjerne som en del av ferdselen, siden en vei ikke kan brukes uten at kjøretøyet av og til står stille. Grensen mellom stans og parkering må avgjøres ut fra hvor lenge bilen står, om den hindrer andre og hvordan veien har vært brukt til nå.
Når naboen likevel kan ha rett til å parkere
Det finnes tre grunnlag en parkeringsrett kan bygge på:
- Avtale. Står parkering i avtalen, enten uttrykkelig eller som en naturlig del av formålet, er den dekket. En avtale om veirett til en hytte der det ikke finnes plass til bilen ved hytta, kan for eksempel tolkes slik at det skal være mulig å parkere ved veiens ende.
- Hevd. Etter hevdslova § 7 kan den som har brukt noe som om han hadde en bruksrett, vinne retten. Hevdstiden er tjue år, og den som hevder, må være i aktsom god tro (§ 4). For bruk som ikke viser seg av en fast tilstelling er fristen femti år (§ 8), men det gjelder ikke nødvendig veg eller opplagsplass. Hvilken frist som gjelder for parkering, avhenger derfor av hvordan bruken har sett ut.
- Særlig avgjørelse. Jordskifteretten kan gi regler om bruken, blant annet etter jordskiftelova § 3-8, som lar retten avgrense feltet for en bruksrett og gi regler om bruksmåte.
Den som påberoper seg hevd, har bevisbyrden. Det er ikke nok at bilen har stått der noen ganger. Bruken må ha vært jevn, åpen og lenge nok.
varebilen langs grusveien
Henrik Solberg har tinglyst «rett til kjøring over gnr. 12/4» til huset sitt. Naboen og grunneieren Lena Dahl bruker samme vei. Det siste halvåret har Henrik parkert en stor varebil og et tilhengerlass langs veikanten, rett ved Lenas innkjørsel. Når Lena kommer hjem, må hun rygge ut igjen for å komme forbi.
Lena skriver til Henrik: kjøreretten gir ikke parkeringsrett, og hun ber om at bilen flyttes til hans egen eiendom. Henrik svarer at han har parkert der siden 2011, fordi han ikke har plass hjemme. Det er femten år. Selv om han har brukt veikanten jevnt, er det kortere enn både tjue og femti år. Parkeringen kan derfor ikke ha ført til hevd, og Lena kan kreve at den opphører. Hadde Henrik parkert der i tjuefem år, ville hevdsspørsmålet vært mer åpent.
Hva grunneieren kan gjøre
Skriv først til naboen og forklar hva du krever. Vedlegg gjerne avtalen eller tinglyst dokument. Mange rydder opp når de ser at parkeringen ikke har dekning.
Fortsetter bruken, kan du kreve at jordskifteretten fastlegger omfanget av rettigheten. Etter veglova § 53 kan hver part kreve avgjort om vegretten er til, og at den fastlegges nærmere.
Bruker flere eiendommer veien og har et veilag, kan laget etter veglova § 55 treffe avgjørelse om parkering. Veilaget kan altså vedta parkeringsforbud langs veien, men et slikt vedtak kan ikke ta fra noen en parkeringsrett som er avtalt eller hevdet.
Naboens egne parkeringsbehov
Det hjelper ikke at naboen mangler plass. En kjørerett er ikke et krav om at grunneieren skal stille areal til rådighet. Dersom naboen trenger parkeringsplass, kan han avtale en egen rett mot vederlag eller forsøke å få en parkeringsplass på egen tomt.
Kort oppsummert
- En ren kjørerett gir rett til ferdsel, ikke til å parkere på veien.
- Kort stans for å laste av og på hører ofte med til ferdselen. Fast parkering krever avtale, hevd eller annet grunnlag.
- Hevd krever tjue års bruk i aktsom god tro, og femti år for bruk som ikke viser seg av en fast tilstelling, med unntak for nødvendig veg og opplagsplass.
- Veilaget kan regulere parkering, men ikke ta fra noen en rett de har.
- Jordskifteretten kan fastlegge omfanget av retten og gi regler om bruksmåten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.