Kan jeg sette opp bom på veien naboen har veirett over?
Det kommer an på hvor stor ulempe bommen gir naboen. Loven har ingen egen regel om bom på privat vei, men servituttlova § 2 sier at grunneieren ikke kan bruke eiendommen sin slik at det er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den som har retten. En bom eller port naboen kan åpne selv, med nøkkel eller kode, kan ofte godtas. En låst bom uten adgang for naboen er et brudd på veiretten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange grunneiere vil sette opp bom på veien for å stanse turister, tyver eller ukjente biler som snur på tunet. Er det en nabo med veirett over veien, er det likevel ikke bare grunneierens egen sak. Veiretten gjelder fortsatt, og en bom på vei med veirett må ikke gjøre den vanskeligere å bruke enn nødvendig.
Hva loven sier om bom
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneDet finnes ingen paragraf som sier «bom er lov» eller «bom er forbudt» på privat vei med rettighetshavere. Utgangspunktet er veirettens innhold: avtalen eller hevdet bruk. Over det ligger servituttlova § 2, som gjelder begge parter. Verken grunneieren eller rettighetshaveren kan bruke sin rett slik at det er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre. Ved vurderingen skal formålet med retten, tid og forhold telle.
For en bom betyr det at to ting veies mot hverandre. På den ene siden grunneierens interesse i å stenge ute uvedkommende. På den andre siden naboens interesse i å kunne komme seg til og fra eiendommen sin når som helst, uten å måtte vente på noen.
Hva som gjør en bom akseptabel
Spørsmålet er hvor mye bommen forsinker eller hindrer naboen. Disse forholdene teller for at en bom skal kunne godtas:
- naboen får egen nøkkel, kode eller fjernkontroll uten kostnad
- bommen kan åpnes og lukkes uten at den som kjører, må gå langt eller bruke mye tid
- det er avklart hvordan gjester, håndverkere, hjemmetjeneste og utrykningskjøretøy kommer inn
- bommen står ikke slik at den er til fare, for eksempel i en bakke eller blindsone
Det som taler mot, er en bom som alltid er låst, en bom bare grunneieren har nøkkel til, en port som er så tung at eldre eller funksjonshemmede ikke kan bruke den, eller en bom som settes opp uten at naboen er varslet. Er ulempen stor og grunneierens behov lite, er bommen i strid med § 2 og dermed med veiretten.
Tinglyst eller skriftlig avtale kan også avgjøre saken direkte. Står det at veien skal være åpen, eller at naboen har rett til fri adkomst, er en låst bom i strid med avtalen uansett hvor praktisk den er.
port ved hytteveien
Stian Berge eier en 600 meter lang skogsvei opp til hyttene sine. Farid Hussain har tinglyst veirett over veien til sin helårsbolig lengre oppe, og to andre hytter bruker veien i helgene. På vinterstid har Stian ofte møtt fremmede som parkerer på snuplassen, og han setter opp en solid port ved første sving.
Stian gir Farid to nøkler og en kode til nøkkelboksen. Farid kan åpne porten på ti sekunder. Her er ulempen liten, og Stians behov er reelt. Ordningen vil sannsynligvis holde. Hadde Stian derimot bare gitt Farid én nøkkel og låst porten med hengelås som han selv hadde, ville Farid måtte ringe hver gang noen skulle på besøk, og porten ville vært i strid med veiretten. Farid kunne i så fall kreve at porten ble åpnet eller fjernet.
Når dere ikke blir enige
Start med en skriftlig henvendelse til den andre parten. Skriv hva du vil sette opp, hvor, og hvordan naboen får tilgang. Svar og tilbakemeldinger gjør det lettere å vise at du har tatt hensyn til ulempen.
Går det ikke, kan jordskifteretten avgjøre saken. Etter veglova § 53 kan en part kreve at jordskifteretten avgjør om en vegrett er til, og få den nærmere fastlagt. Retten kan etter jordskiftelova § 3-8 gi regler om bruksmåte, og en slik regel kan fastsette hvordan en bom skal brukes.
Deler flere eiendommer en vei, er det i regelen veilaget som treffer slike beslutninger. Etter veglova § 55 kan veilaget treffe avgjørelse om fartshinder og annen trafikkregulering. Et flertall i laget kan altså sette opp en bom, men flertallet kan ikke overstyre en veirett som er avtalt eller hevdet.
Bom og bompenger er to ulike ting
Vil du ta betalt for å kjøre gjennom bommen, er det en helt egen sak. Etter veglova § 56 kan det bare kreves bompenger for ferdsel på privat veg med samtykke fra kommunen. Kommunen fastsetter også hvor stor avgiften skal være. En grunneier kan altså ikke selv innføre avgift for å passere en bom. Dette er nærmere omtalt i artikkelen om bomvei til hytta.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om bom på vei med veirett. Servituttlova § 2 forbyr urimelig eller unødvendig ulempe for den som har retten.
- En bom på vei med veirett kan godtas når naboen har egen nøkkel eller kode og kommer lett gjennom.
- En permanent låst bom uten adgang for naboen strider mot veiretten.
- Jordskifteretten kan avgjøre uenighet og gi regler om bruk. Veilaget kan regulere trafikken for delte veier.
- Bompenger på privat vei krever samtykke fra kommunen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.