Hvem vedlikeholder anlegget den andre har bruksrett til?

Avtalen kommer først

Har dere skrevet noe om vedlikehold i veirettserklæringen, bruksrettsavtalen eller et annet dokument, er det dette som gjelder. Veglova § 54 sier selv at den ikke endrer rettigheter som er vunnet eller bestemmelser som er gitt om vedlikeholdet av veien. Se derfor først i dokumentene: Står det hvem som skal brøyte, grusa eller bytte ut en ledning? Står det noe om at kostnadene skal deles, og hvordan?

Mange gamle rettigheter sier ingenting om vedlikehold. Da må du se på loven og på hvordan rettighetene faktisk er brukt.

Privat vei som brukes av flere

Når en privat vei brukes som felles adkomst for flere eiendommer, skal hver eier, bruker eller bruksrettshaver holde den i forsvarlig og brukbar stand etter veglova § 54. Fordelingen følger samme forholdstall som bruken hver enkelt har av veien. Plikten kan oppfylles med materialer, med arbeid eller med penger. Samme regel gjelder utbedring av veien.

Fordelingen er altså ikke nødvendigvis lik. Den som kjører tung varetransport hver dag, har større del enn den som bruker veien noen helger. Grunneieren som veien går over, deltar etter sin egen bruk, og at veien ligger på tomta hans, gjør ham ikke til eneansvarlig.

De som har plikter etter § 54 første ledd, utgjør et veglag (veglova § 55). Veglaget skal møtes én gang i året eller når det er nødvendig, og tar flertallsavgjørelse i alle spørsmål som gjelder vegfellesskapet og står for den daglige driften. Er de interesserte ikke enige om hvordan vedlikeholdet skal fordeles, kan hver av dem kreve at jordskifteretten avgjør det. Krav om avgjørelse av en fordeling som veglaget har tatt etter § 55, må settes fram innen tre måneder etter at mottakeren fikk melding om avgjørelsen eller kunne gjort seg kjent med den og fristen. Er det gått fem år siden en bindende avgjørelse ble tatt, kan de interesserte eller veglaget kreve en ny.

Les mer om selve veilaget i hva er veilag og om fordelingen i kostnadsfordeling veilag.

Vedlikehold av anlegg med bruksrett: brønn, ledning og brygge

For et anlegg som ikke er en felles vei, finnes ingen fast regel i servituttloven om hvem som holder det ved like. Svaret må finnes i avtalen, i hvem som har anlagt anlegget og i hvem som bruker det. Hvem som bør bære kostnaden, vurderes ut fra avtalen, hvem som har nytte av anlegget og hvem som har anlagt det.

Har flere sammen nytte av anlegget, for eksempel en felles brønn, er det naturlig at utgiftene deles etter bruk, men også det avhenger av avtalen.

Servituttloven setter likevel en ramme. Verken eieren eller rettshaveren må utøve rådigheten slik at det er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre (servituttlova § 2). Lar rettshaveren et anlegg forfalle slik at det skader naboeiendommen, kan det komme inn under denne regelen. Eieren kan på sin side ikke gjøre retten ubrukelig ved å ødelegge anlegget.

Når den andre parten ikke bidrar

Start med å skrive ned hva som må gjøres og hva det koster. Be om et møte og legg frem regningene. Foreslå en fordeling med utgangspunkt i avtalen, eller for vei i veglova § 54. Mange saker løses her. Hvis ikke, og det gjelder felles privat vei, kan jordskifteretten avgjøre fordelingen. For andre anlegg avgjøres uenighet av domstolene.

Samle bilder og regninger underveis. Gjør du vedlikehold du mener den andre skal betale for, bør du varsle ham på forhånd og dokumentere at det var nødvendig. Kravet blir sterkere hvis han har fått mulighet til å uttale seg.

Kort oppsummert

• Servituttloven har ingen generell regel om hvem som vedlikeholder et anlegg det er bruksrett til, så avtalen kommer først.
• På en privat vei som er felles adkomst for flere, skal hver eier, bruker eller bruksrettshaver holde veien i forsvarlig stand etter samme forholdstall som bruken (veglova § 54).
• Uenighet om fordelingen kan avgjøres av jordskifteretten, og veglaget tar flertallsavgjørelser (§ 55).
• For brønn, ledning og lignende anlegg avgjør avtalen og forholdene hvem som tar regningen, og servituttloven § 2 setter en ramme mot urimelig skade og ulempe.
• Hvem som vedlikeholder anlegget den andre har bruksrett til, bør helst avklares skriftlig i bruksrettsavtalen.