§ 27. Bompenger: hvem kan kreve dem og hva pengene kan brukes til

Veglova·LOV-1963-06-21-23
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 27

Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsetje storleiken på avgiftene, og setje vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane.
Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje særskilde ordningar for bompengar i byområde, med takstar som er tilpassa dei særskilde behova i området, ut frå omsyn til transportløysingane i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller liknande. Ut frå behova kan det fastsetjast takstar som er baserte på køyretøya si vekt, påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Føresegnene om vilkår og bruk av bompengar i første ledd gjeld tilsvarande. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.
Departementet kan i forskrift fastsetje mellombelse endra bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar innanfor eksisterande bompengeordningar i byområde når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven § 9. Bruken av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen. Inntekter frå dei endra takstane skal gå til å nedbetale dei prosjekta som er prioriterte i bompengeordninga det gjeld. Departementet kan i forskrifta likevel fastsetje føresegner om at inntekter frå dei endra takstane kan bli brukt til tiltak for å få ned trafikken i perioden det gjeld.
Med samtykke frå departementet kan rett til å krevje inn bompengar pantsetjast. Ei slik pantsetjing omfattar den rett pantsetjaren har til den eller dei eigedomane der det ligg eller skal liggja bomstasjon eller til eigedom som har samanheng med drifta av bompengeinnkrevinga. Panterett i rett til å krevje inn bompengar får rettvern ved å tinglysast i grunnboka på den eller dei eigedomane som er nemnde i førre punktum. Andre fordringshavarar enn panthavaren har ikkje rett til dekking i retten til å krevje inn bompengar.
Selskap eller andre juridiske personar som er gitt fullmakt frå departementet til å krevje inn bompengar, kan handsame personopplysningar når det er naudsynt for å utføre denne oppgåva. Det same gjeld selskap eller andre juridiske personar som utfører tenester på bompengeområdet i medhald av forskrift til denne lova, og når Statens vegvesen utfører oppgåver på bompengeområdet. Personopplysningar som nemnt i personvernforordninga artikkel 9 nr. 1 kan berre handsamast etter første og andre punktum dersom det er strengt naudsynt ut frå formålet med handsaminga. Dei som har heimel etter første og andre punktum til å handsame personopplysningar, kan levere ut opplysningar til tredjepartar når internasjonale rettsakter eller avtaler som Noreg er bunde av, opnar for ei slik utlevering.
Departementet kan gi forskrift om handsaming av personopplysningar, slik som føresegner om formålet med handsaminga, kva for opplysningar som kan handsamast, korleis opplysningar skal handsamast, vilkår for eventuell utlevering, bruk av datahandsamar, vilkår for handsaming av sensitive personopplysningar, krav til sletting og krav til eventuelle samanstillingar av personopplysningar til bruk for forsking og statistiske formål.
Departementet kan i forskrift fastsetje generelle føresegner om takstar etter første og andre ledd og føresegner om plikta til å betale bompengar.
Kilde: Lovdata — Veglova § 27
Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens hjemmel for bompenger. Stortinget må samtykke først. Deretter kan departementet bestemme at det skal betales for å bruke en offentlig veg, sette prisen og binde pengebruken med vilkår. Inntektene kan gå til tiltak som veglova ellers gir grunnlag for. De kan også brukes til investeringer i faste anlegg for kollektivtrafikk på skinner, blant annet trikk og T-bane. Til slutt kan departementet i forskrift gi generelle regler om takster og om plikten til å betale.

Byområder kan få egne ordninger. Takstene kan tilpasses lokale behov, for eksempel ved at prisen avhenger av kjøretøyets vekt, av tidspunkt på døgnet eller av miljøegenskaper. Prisene kan også brukes til å påvirke hvilket reisemiddel folk velger. Er bompengene en del av en samlet plan for transportsystemet i byområdet, kan de i tillegg dekke drift av kollektivtrafikk. Første ledd gir bare adgang til investeringer i kollektivanlegg på skinner, så dette er en utvidelse. Vilkårene om bruken av pengene gjelder også her.

Tredje ledd er en nødventil for dårlig luft. Er det fare for at grenseverdiene for luftforurensning utendørs brytes, eller er de brutt, kan departementet i forskrift la takstene endres midlertidig i en avgrenset periode. Det gjelder bare innenfor en bompengeordning som finnes fra før i et byområde. Grenseverdiene er fastsatt i forskrift med hjemmel i forurensningsloven § 9. Den paragrafen gir forurensningsmyndigheten fullmakt til å gi forskrifter om grenseverdier for forurensning og om støy, lys og stråling i miljøet. Kommunen og fylkeskommunen må selv vedta at de endrede takstene tas i bruk. Inntektene skal som hovedregel gå til å betale ned prosjektene i ordningen. Forskriften kan likevel tillate at pengene brukes på tiltak som får ned trafikken i perioden.

Fjerde ledd gjør det mulig å pantsette retten til å kreve inn bompenger (sette den som sikkerhet for gjeld). Departementet må samtykke. Panten gjelder pantsetterens rettigheter knyttet til eiendommene der bomstasjonen står eller skal stå, og til eiendom som henger sammen med driften av innkrevingen. Den blir sikret ved tinglysing i grunnboka. Andre som har krav på pantsetteren, kan ikke ta dekning i denne retten. Femte ledd lar selskap med fullmakt fra departementet behandle personopplysninger når oppgaven krever det. Det samme gjelder tjenesteleverandører på bompengeområdet etter forskrift, og Statens vegvesen. Opplysninger av det slaget som personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 nevner, kan bare behandles når det er strengt nødvendig. Opplysninger kan gis til tredjeparter når internasjonale avtaler som Norge er bundet av, åpner for det. Sjette ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om detaljene, blant annet formål, sletting og bruk til forskning og statistikk.

I lovens system er bompenger et tillegg til hovedregelen i § 20. Etter den bærer staten utgiftene til riksveger, fylkeskommunen utgiftene til fylkesveger og kommunen utgiftene til kommunale veger. § 27a gir en parallell ordning med finansieringstilskudd på drivstoff, også den med Stortingets samtykke, men da kan pengene bare gå til å bygge offentlig veg. § 28 lar særskilte tilskuddsplikter for andre enn det offentlige stå som de er.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i veglova →
Gratis vurdering av din sak