§ 83. Ikraftsetting og overgang fra de gamle varemerkelovene

Paragrafen bestemmer når varemerkeloven trer i kraft - fra det tidspunktet Kongen bestemmer - og at de to gamle lovene fra 1961, om varemerker og om fellesmerker, blir opphevet samtidig. Regelen om registreringens lengde i § 32 første punktum gjelder bare søknader som kommer inn etter at den nye loven har trådt i kraft; eldre søknader følger de gamle reglene om varighet. Søknader som ble levert før loven trådte i kraft, regnes som gyldige med hensyn til innholdet så lenge de oppfylte kravene i de gamle lovene fra 1961 med tilhørende forskrifter.

For registreringer som allerede var gjort da den nye loven trådte i kraft, gjelder et vern mot at de blir angrepet etter strengere regler enn de som gjaldt da de ble registrert: en slik registrering kan bare oppheves ved innsigelse eller settes til side som ugyldig i den grad det også ville vært mulig etter de gamle lovene fra 1961. Reglene om sletting i § 36 om degenerasjon og villedende bruk, § 37 om manglende bruk, § 42 om avtalt avgjørelse i Klagenemnda og § 43 om ukjent merkehaver, gjelder derimot fullt ut også for registreringer fra før loven trådte i kraft. For øvrig gjelder den nye loven også for eldre registreringer.

Bestemmelsen står i kapittelet om sluttbestemmelser, og henger sammen med § 84 om endringer i andre lover som skjedde da den nye varemerkeloven ble vedtatt. Overgangsreglene her er typiske for lovreformer: de balanserer mellom å la den nye, mer moderne loven virke fullt ut, og å skjerme rettigheter som allerede var etablert under de gamle lovene fra 1961 mot at spillereglene endres i etterkant.