§ 78. Bevis for registrering i hjemlandet

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8

Lovteksten ordrett

Den som søker om registrering av et varemerke uten å drive virksomhet her i riket, og som ikke er bosatt i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen), må godtgjøre at varemerket er registrert for vedkommende i hjemlandet for de varer eller tjenester som søknaden gjelder.

Første ledd gjelder ikke hvis søkerens hjemland ikke krever tilsvarende bevis for varemerker som søkes registrert der av innehaver av virksomhet i Norge.

Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 78

Hva betyr dette?

Paragrafen krever at en søker som ikke driver virksomhet i Norge, og som heller ikke er bosatt i et land som er med i Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen, må bevise at varemerket allerede er registrert for søkeren i hjemlandet. Kravet gjelder bare for de varene eller tjenestene søknaden i Norge omfatter.

Unntaket i andre ledd gjør at kravet faller bort hvis søkerens hjemland ikke stiller et tilsvarende krav til norske virksomheter som søker beskyttelse der - regelen bygger altså på gjensidighet mellom landene. Bestemmelsen står sammen med andre regler om søknadsbehandling i kapittelet om forskjellige bestemmelser, som § 79 om rett til registrering som i hjemlandet.

Gratis vurdering

Gjelder denne paragrafen saken din?

Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.

Relaterte paragrafer

§ 79Rett til registrering som i hjemlandet

Alle §§ i varemerkeloven →