§ 13-12. Oppheving av tollinnrømmelser etter WTO-avgjørelse

§ 13-12 gir Kongen hjemmel til å sette til side norske forpliktelser overfor andre land når Verdens Handelsorganisasjon (WTO) sitt tvisteløsningsorgan har avgjort at Norge har rett til det. Vedtaket fra tvisteløsningsorganet må ha gitt Norge en slik rett, og tiltakene som settes i verk, må ligge innenfor det organet har godtatt. Et sentralt eksempel er justering av tollavgiftsatser, altså at Norge kan heve tollen på varer fra et annet land som selv har brutt sine WTO-forpliktelser.

Ordningen fungerer som en motreaksjon: dersom Norge vinner en tvist i WTO fordi et annet land ikke har fulgt sine avtaleforpliktelser, kan Norge få rett til å oppheve egne innrømmelser som en form for balansert gjengjeldelse. Departementet kan også gi utfyllende forskrift om selve gjennomføringen, og regelen omfatter ikke bare WTO-avtalen, men også tilsvarende opphevelse av innrømmelser eller avgjørelser fra tvisteorgan under andre handelsavtaler Norge har inngått.

Paragrafen hører hjemme i kapittelet om handelstiltak, sammen med andre virkemidler mot import som skader norske interesser. Der § 13-5 gjelder utjevningstiltak mot subsidiert import, og § 13-8 gjelder beskyttelsestiltak mot en plutselig økning i importen, er § 13-12 rettet mot en annen situasjon: her er det Norge selv som får en anerkjent rett fra et internasjonalt organ til å reagere. Undersøkelsesreglene i § 13-7, § 13-9 og § 13-11 gjelder for de andre handelstiltakene, men ikke for opphevelse etter WTO-avgjørelse, som i stedet bygger direkte på selve tvisteløsningsavgjørelsen. § 13-13 gir en tilsvarende adgang til handelstiltak i krigstid eller ved andre internasjonale krisesituasjoner, men da uten at det kreves en forutgående WTO-avgjørelse.