§ 41. Nedlegging av vassdragsanlegg

Paragrafen regulerer hva som skjer når eieren av et anlegg i vassdraget ikke lenger vil holde det ved like. Utgangspunktet er at anlegget da skal fjernes, og vassdraget så langt mulig føres tilbake til slik det var før bygging. Eieren må varsle alle som har interesse i saken i god tid før nedleggingen.

Å legge ned et anlegg er ikke alltid en privatsak. Kan nedleggingen skade eller plage allmenne interesser på en påtakelig (tydelig merkbar) måte, må eieren først ha konsesjon etter § 8. Konsesjon skal gis med mindre særlige grunner taler mot. Myndigheten kan sette vilkår, og reglene om vilkår i § 26 gjelder. Vilkårene kan blant annet gjelde opprydding eller tilbakeføring når et anlegg legges ned. Myndigheten kan også gi konsesjon til at nedleggingen skjer på en annen måte enn full fjerning, hvis det ikke gir økt fare eller skade.

Nabo-paragrafen § 42 gir vassdragsmyndigheten en alternativ vei: den kan overføre et anlegg som eieren vil legge ned, til noen som vil ha det opprettholdt, med mindre eieren da lar være å legge det ned. § 43 gjelder fløtingsforeninger: før en forening oppløses, må anleggene overdras eller nedlegges etter reglene i dette kapittelet, eller det må stilles sikkerhet som myndigheten fastsetter. Tre andre paragrafer viser hit: § 37 om vedlikehold av vassdragstiltak, § 40 om tiltak i alvorlige faresituasjoner og § 47 om erstatningsansvar. Slik er nedlegging knyttet til vedlikehold, faresituasjoner og erstatning.

Eksempel: Eieren av et anlegg vil ikke lenger drifte det. Nedleggingen kan gi påtakelig skade for allmenne interesser. Eieren må da søke konsesjon, og myndigheten kan sette vilkår om opprydding. Vil en annen overta anlegget, kan myndigheten i stedet overføre det til vedkommende, så sant ikke eieren likevel lar være å legge det ned.