§ 16-10. Avvisning, medhold og pålegg om retting i riksvalgstyret

Paragrafen gir riksvalgstyret tre verktøy i klagebehandlingen: å avvise klager, å gi klageren medhold i at det har skjedd feil uten å kjenne valget ugyldig, og å pålegge valgorganene å rette opp.

Avvisning betyr at klagen ikke blir realitetsbehandlet. Riksvalgstyret skal avvise når vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, eller når det samme klagegrunnlaget allerede er avgjort. Lederen alene kan avvise klager som kommer etter at Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret har trådt sammen.

Medhold i at det er begått feil er en mellomløsning. Den brukes i to situasjoner. Den første er at feilen er reell, men ikke alvorlig nok til å gjøre valget ugyldig etter § 16-11. Den andre er at klagen behandles før valgresultatet er klart, slik at man ennå ikke kan vite om feilen har hatt betydning. Klageren får da rett i at feil har skjedd, uten at valget påvirkes. Eksempel: en klager viser at en feil er gjort, men den er for liten til å flytte et mandat. Klageren får medhold i feilen, men valget står.

Pålegg om retting er den tredje delen. Riksvalgstyret skal pålegge valgorganene å rette feil så langt det er mulig. Retting er altså førstevalget, og ugyldighet kommer først når retting ikke lar seg gjøre. Dette henger sammen med ugyldighetsreglene i § 16-11.

Paragrafen ligger midt i klagekjeden. Klagen kommer først til organet som fattet vedtaket, etter § 16-8. Deretter behandles den av riksvalgstyret etter § 16-9. Krav til klagen står i § 16-7, og fristene i § 16-6. Saker om Stortingets eget vedtak går til Høyesterett etter § 16-12.