Kan asylsøkere bo hos familie i stedet for på asylmottak?

Rett til mottaksplass, men ikke plikt til å bo der

Etter utlendingsloven § 95 skal en utlending som søker beskyttelse få tilbud om innkvartering. En som har fått avslag, kan få tilbud om innkvartering i påvente av utreise. Det er altså et tilbud, ikke et påbud. UDI opplyser selv at du kan flytte ut av mottaket hvis du har arbeid og bolig og kan forsørge deg, eller hvis familie eller andre i Norge vil forsørge deg og gi deg et sted å bo.

Bor du privat, forblir du asylsøker. Saken din behandles på vanlig måte, og du har samme rett til å få saken avgjort og til å klage.

Du må si fra hvor du bor

Det viktigste kravet er at myndighetene vet hvor de finner deg. UDI ber deg melde den nye adressen til politiet, til UDI og til mottaket hvis du har bodd der. Har du registrert deg ved ankomstsenteret og flytter til en privat adresse, skal du si fra til de ansatte der før du flytter. UDI skriver at søknaden din ikke kan behandles hvis de ikke vet hvor du er.

Adressen er også praktisk viktig. Brev om asylintervju og vedtak sendes dit du har oppgitt at du bor. Har du flyttet uten å melde fra, kan viktige brev havne på feil sted, og det er du som må leve med følgene. Gå derfor gjennom postkassen jevnlig, og be de du bor hos om å gi beskjed straks det kommer noe til deg.

Hva du mister ved å bo privat

UDI skriver at du må bo i mottak for å ha rett til pengestøtte, gratis tolk, norskopplæring og annen hjelp på mottaket. Flytter du ut, mister du pengestøtten fra norske myndigheter.

Beboere i mottak får et basisbeløp uten å søke. Størrelsen avhenger blant annet av om søknaden er under behandling og hvilken type mottak det er. Som privatboende må familien eller vennene som huser deg, ofte dekke utgiftene dine.

Er du borte fra mottaket lenger enn vanlig helgepermisjon uten godkjenning, mister du plassen og pengene du får der. Vil du tilbake, kan du få tilbud om en plass i et annet mottak enn det du bodde i. Ring UDI eller spør mottaket.

Arbeid, intervju og saken din for øvrig

Hvor du bor, påvirker ikke vilkårene i selve asylsaken. Du møter til asylintervju på vanlig måte, og tolk er med i intervjuet. Rett til å jobbe styres av utlendingsloven § 94 og er den samme enten du bor privat eller i mottak. Du må ha en midlertidig arbeidstillatelse, og den gis først etter intervju når identiteten din er klar. Søker du om tillatelse, sender du anmodningen til politiet.

Bor du privat, har du heller ikke plikt til å delta i norskopplæringen som tilbys i mottak, men du mister også retten til den. UDI skriver at norskopplæring følger av å bo på mottak.

Alternativ mottaksplass: støtte fra kommunen

Det finnes en mellomløsning som heter alternativ mottaksplass. Da bor du privat, men en kommune har gått med på å gi deg et botilbud og følge deg opp. UDI gir kommunen et tilskudd. Kommunen bestemmer selv hvor mye støtte du får.

Ordningen er frivillig for kommunen, så du kan ikke kreve den. Den gjelder i hovedsak personer som har rett til asylmottak. UDI skriver at du i utgangspunktet ikke kan få alternativ mottaksplass hvis du har en oppholdstillatelse og kan bosettes i en kommune, har en begrenset oppholdstillatelse, eller har fått avslag på asylsøknaden. Du bør avtale dette med kommunen før du flytter, ikke etterpå.

Kort oppsummert

• Asylsøkere kan bo privat i stedet for i asylmottak, og de har rett til å få tilbud om innkvartering.
• Du må melde den nye adressen til politiet, UDI og mottaket, ellers kan saken stoppe opp.
• Flytter du fra mottaket, mister du retten til pengestøtte, og du kan ikke regne med å få samme mottak tilbake.
• Alternativ mottaksplass gir støtte fra kommunen, men det er frivillig for kommunen.
• Har du fått avslag, gjelder egne regler for innkvartering i påvente av utreise.