Kan asylsøkere jobbe mens saken behandles?
En asylsøker kan bare jobbe med en midlertidig arbeidstillatelse fra UDI. Den kan gis når du har hatt asylintervju, det ikke er tvil om identiteten din, og det ikke er sannsynlig at du snart blir sendt ut eller overført til et annet land. I praksis krever UDI gyldig pass. Du søker på et eget skjema som sendes til politiet der du bor, og det koster ingenting.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Asylsøker og jobb: hovedregelen
Som asylsøker har du lov til å være i Norge mens søknaden behandles, men ikke til å jobbe. Asylsøkerbeviset gir ingen rett til arbeid. For å ta lønnet arbeid må du ha en midlertidig arbeidstillatelse, se utlendingsloven § 94. Paragrafen sier at søkeren «kan gis rett» til å ta arbeid. Det er altså ikke en tillatelse du får automatisk.
Jobber du uten tillatelse, bryter du kravet i utlendingsloven § 55. Det kan straffes etter § 108, og UDI opplyser at det kan få følger for asylsaken din. Arbeidsgiveren kan også straffes.
Vilkårene for midlertidig arbeidstillatelse som asylsøker
Paragraf 94 første ledd har tre vilkår som alle må være oppfylt:
- Du har hatt asylintervju.
- Det er ikke tvil om identiteten din.
- Det er ikke sannsynlig at et vedtak om bortvisning vil bli satt i verk før du har vært i Norge i seks måneder, eller at Norge vil be et annet land om å ta deg tilbake.
UDI forklarer hvordan dette praktiseres. Du kan få tillatelse hvis du har vært på asylintervju, har gyldig pass og ikke har fått svar på asylsøknaden. Leverte du passet til politiet da du søkte, holder det at det var gyldig da du leverte det.
Du får ikke tillatelse hvis saken din er en AMMR-sak, det vil si at du kan bli sendt til et annet europeisk land. Du får heller ikke tillatelse hvis du har fått avslag, eller hvis du har fått vedtak eller forhåndsvarsel om utvisning.
Unntak fra kravet om intervju
Loven åpner for å gjøre unntak fra kravet om gjennomført asylintervju når det er høy sannsynlighet for at du vil få beskyttelse, se § 94 annet ledd. UDI nevner i dag søkere fra Jemen og uigurer fra Kina som eksempler på dette.
For søkere fra Syria og statsløse fra Syria gjelder det motsatte. UDI skriver at disse ikke kan få midlertidig eller fornyet arbeidstillatelse før de har hatt asylintervju.
En lovendring av 19. juni 2026 endrer § 94 og gir adgang til unntak fra intervjukravet også for søkere som har hatt kollektiv beskyttelse etter § 34. Endringen trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Inntil den gjelder, er det vilkårene over som brukes.
Slik søker du
- Fyll ut UDIs skjema for asylsøkere som ønsker arbeidstillatelse.
- Send skjemaet i vanlig post til politiet der du bor. Det kan ikke sendes på e-post, og det skal ikke sendes til UDI.
- Har du ikke levert passet allerede, må du gjøre det. Politiet sender deg en e-post om hvordan du bestiller time for å levere identitetsdokumentet.
- Politiet kan be deg møte opp hvis noe er uklart.
Søknaden er gebyrfri, så lenge du ikke har fått endelig avslag fra UNE.
Etter § 94 siste ledd gjelder ikke forvaltningslovens regler om saksforberedelse, vedtak og klage for slike tillatelser. Det betyr at du ikke har klagerett hvis du får nei. Du kan i stedet søke på nytt når vilkårene er oppfylt, for eksempel etter at du har hatt intervjuet.
Hva tillatelsen gir deg
Tillatelsen betyr at du har lov til å jobbe. Du må selv finne jobben. Du har de samme rettighetene etter arbeidsmiljøloven som andre ansatte, og du betaler skatt av lønnen.
Får du avslag fra UDI og klager, kan tillatelsen fortsette å gjelde hvis klagen er gitt utsatt iverksetting, det vil si at du får bli i Norge mens UNE behandler saken. Det følger av § 94 tredje ledd. Hadde du ikke tillatelse fra før, kan du søke om det på samme vilkår når vedtaket er gitt utsatt iverksetting.
Tillatelsen er knyttet til asylsaken. Den gir ikke grunnlag for permanent opphold eller statsborgerskap i seg selv.
Frivillig arbeid og oppgaver på mottaket
Du trenger ikke arbeidstillatelse for å gjøre frivillig arbeid. UDI har strenge krav for at noe skal regnes som frivillig:
- Du har selv valgt å gjøre det.
- Du får ikke lønn eller annen kompensasjon.
- Arbeidet er organisert av en humanitær, ideell eller religiøs organisasjon, en frivillighetssentral, et idrettslag eller lignende.
- Oppgavene er slike som ingen vanligvis får betalt for.
- Du jobber ikke mer enn 30 timer i uken.
På mottaket kan du uten tillatelse hjelpe nye beboere, delta på dugnad eller sortere klær. Å tolke, jobbe i kantinen eller resepsjonen, kjøre bil eller vedlikeholde bygninger regnes derimot som arbeid som krever tillatelse.
Aisha får jobb på bakeri
Aisha er 32 år og kommer fra Jemen. Hun leverte et gyldig pass ved registreringen i Råde i januar. Fordi UDI gjør unntak fra intervjukravet for søkere fra Jemen, trenger hun ikke vente på intervjuet. Hun sender skjemaet til politiet i Bergen i februar og får tillatelse i mars.
Hun får jobb som bakerassistent i 60 prosent stilling. Arbeidsgiveren betaler samme timelønn som de andre assistentene. Da UDI senere innvilger beskyttelse, får hun en vanlig oppholdstillatelse som også gir rett til arbeid, og hun kan fortsette i jobben.
Kort oppsummert
- En asylsøker må ha midlertidig arbeidstillatelse for å jobbe.
- Vilkårene er gjennomført asylintervju, avklart identitet og at du ikke snart skal sendes ut eller til et annet land.
- UDI krever gyldig pass, og AMMR-saker får ikke tillatelse.
- Søknaden sendes gratis i posten til politiet der du bor, og avslag kan ikke påklages.
- Frivillig ubetalt arbeid inntil 30 timer i uken krever ikke tillatelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.