Kan et fosterbarn eller nevø få familieinnvandring?

Hvorfor fosterbarn ikke har samme rett som egne barn

Retten til familieinnvandring for barn står i utlendingsloven § 42. Den gjelder barn av foreldre i Norge, og adoptivbarn er likestilt. Fosterbarn, nevøer, nieser og andre slektninger er ikke nevnt.

De må derfor søke etter utlendingsloven § 49, som gjelder familieinnvandring i andre tilfeller. Paragrafen sier at tillatelse «kan» gis når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Ordet «kan» betyr at det ikke finnes noen rett til tillatelse. UDI vurderer saken, og innvandringsregulerende hensyn (hensynet til å styre hvor mange som får komme) kan telle mot. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Innenfor § 49 har fosterbarn likevel en egen kategori med faste vilkår. Det gjør fosterbarnveien mer forutsigbar enn en ren vurdering av menneskelige hensyn.

Vilkårene for fosterbarn familieinnvandring

UDI stiller disse kravene når et fosterbarn søker om å bo hos fosterforeldre i Norge:

• Barnet må være under 18 år.
• Barnet må ha bodd fast sammen med fosterforeldrene i hjemlandet.
• Myndighetene i hjemlandet må ha godkjent at fosterforeldrene har foreldreansvaret.
• Fosterforeldrene må være godkjent av barnevernet i Norge.

I tillegg gjelder de vanlige kravene. Barnet må dokumentere identiteten sin, gebyret må betales, og fosterforeldrene må som hovedregel oppfylle kravet til inntekt. Søknaden må som regel leveres ved en norsk utenriksstasjon, ikke fra Norge.

Kravet om at barnet har bodd fast hos fosterforeldrene i hjemlandet, er det som oftest stopper søknader. En onkel som har bodd i Norge i mange år og vil overta omsorgen for en nevø nå, oppfyller det ikke, selv om han har sendt penger og hatt kontakt hele tiden. Fosterforholdet må være etablert før søknaden, og det må være godkjent av myndighetene der barnet bor.

Nevø, niese og andre slektninger uten fosterforhold

Er barnet ikke fosterbarn etter vilkårene over, står bare den generelle regelen i § 49 igjen. UDI skriver at det er svært vanskelig for andre typer familiemedlemmer å få familieinnvandring, og at søknaden bare kan innvilges hvis det foreligger sterke menneskelige hensyn i den konkrete saken.

At barnet får bedre skole, helsetjenester eller økonomi i Norge, er ikke nok. Det gjelder for svært mange barn i verden, og er nettopp den typen hensyn som innvandringsreguleringen skal veie mot. Det som kan telle, er at barnet ikke har noen som kan ta seg av det i hjemlandet, for eksempel fordi begge foreldrene er døde eller ikke kan gi omsorg, og at ingen andre i familien der kan overta.

Etter § 49 fjerde ledd kan UDI også bestemme at en slik tillatelse ikke skal gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller ikke gi rett til å ta arbeid, når særlige grunner tilsier det.

Når søknaden gjelder et barn uten omsorg

Den vanskeligste situasjonen er et barn som har mistet foreldrene, men som ikke har bodd hos slektningen i Norge. Fosterbarnvilkårene er da ikke oppfylt, og saken avgjøres etter den skjønnsmessige regelen.

Søknaden bør vise konkret hvorfor barnet ikke har forsvarlig omsorg der det er: dødsattester for foreldrene, opplysninger om hvem barnet bor hos nå, og hvorfor andre slektninger ikke kan ta over. Uttalelser fra skole, helsevesen eller sosiale myndigheter i hjemlandet kan styrke saken. Barnets eget syn bør også komme fram. Fosterbarn er blant dem UDI tilbyr samtale ved utenriksstasjonen hvis barnet ønsker det.

Har slektningen i Norge planer om å bli fosterforelder, kan det være riktig å etablere et fosterforhold i hjemlandet først. Det krever at myndighetene der godkjenner det, og at slektningen faktisk bor sammen med barnet der. Les også om når besteforeldre eller tante kan bli fosterhjem etter norske regler.

Kort oppsummert

• Fosterbarn og nevøer har ingen rett til familieinnvandring etter § 42. De søker etter § 49, som er en kan-regel.
• Fosterbarn familieinnvandring krever at barnet er under 18 år, har bodd fast hos fosterforeldrene i hjemlandet, at foreldreansvaret er godkjent der, og at barnevernet i Norge har godkjent fosterforeldrene.
• En nevø eller niese kan søke som fosterbarn når vilkårene er oppfylt.
• Uten fosterforhold kreves sterke menneskelige hensyn, og bedre levekår i Norge er ikke nok.
• Dokumenter hvorfor barnet mangler omsorg i hjemlandet, og la barnets eget syn komme fram.