Kan foreldre til en norsk mindreårig få oppholdstillatelse?
Ja. En forelder til norsk barn under 18 år har rett til oppholdstillatelse når hun eller han har foreldreansvaret for barnet og barnet bor fast sammen med henne eller ham. Det er et vilkår at forelderen ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder, for da er det reglene for ektefeller og samboere som gjelder. UDI stiller ikke inntektskrav til et barn som er referanseperson. Bor barnet fast hos den andre forelderen, er det reglene om samvær som er aktuelle.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 44 krever av forelderen
Retten står i utlendingsloven § 44. Den gjelder mor eller far til et norsk barn under 18 år, og har to hovedvilkår:
- Du har foreldreansvaret for barnet. Foreldreansvar er retten og plikten til å ta store avgjørelser for barnet, som hvor det skal gå på skole og om det skal få pass. Det kan være alene eller delt med den andre forelderen.
- Barnet bor fast sammen med deg. Fast bosted betyr at barnet har hjemmet sitt hos deg, ikke bare er der på samvær.
De to tingene er ikke det samme. Du kan ha delt foreldreansvar uten at barnet bor hos deg. Forskjellen er forklart i artikkelen om foreldreansvar og fast bosted. For § 44 må begge vilkårene være oppfylt.
Barnet må være norsk statsborger. Det holder ikke at barnet har oppholdstillatelse eller permanent opphold. Barn av norsk mor eller far blir som regel norske ved fødselen, også når de er født i utlandet.
Loven sier «har rett til». Når vilkårene er oppfylt, skal UDI innvilge, med de unntakene som er nevnt lenger ned.
Forelder til norsk barn: når du ikke kan søke etter § 44
Det er et vilkår at du ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder. Skal dere bo sammen som par i Norge, søker du som ektefelle eller samboer etter § 40 eller § 41. Da gjelder andre vilkår, blant annet inntektskrav og 24-årskrav for ektefeller.
§ 44 er altså laget for foreldre som ikke er et par. Typiske tilfeller er at foreldrene er skilt, at den andre forelderen er død, eller at de aldri bodde sammen og barnet har vokst opp hos deg i utlandet.
Krav til inntekt og bolig
UDI skriver at det ikke stilles krav til referansepersonen når det er et barn under 18 år. Det betyr at du ikke må dokumentere at barnet, eller noen andre, har inntekt på 3,2 G. Du må likevel betale søknadsgebyr, dokumentere identiteten din og vise at du er barnets mor eller far. Fødselsattest godtas som regel, men UDI kan be om DNA-test. Du kan heller ikke ha innreiseforbud til Norge eller Schengen.
Du må også dokumentere foreldreansvaret og at barnet bor fast hos deg. Det kan være en dom, en avtale eller en avgjørelse fra myndighetene i landet dere bor i, sammen med for eksempel skolebekreftelser og adressepapirer.
Når tillatelse likevel kan nektes
Andre ledd i § 44 gir adgang til å nekte i to situasjoner. Den første er at tillatelsen ville gjenforene deg med en ektefelle i Norge som allerede er gift eller samboer med en annen her. Den andre er at du og den andre forelderen ikke er gift nå, men at det tidligere har vært et forhold med flere ektefeller samtidig mellom deg, ham og hans nåværende ektefelle eller samboer. Reglene skal hindre at flerkoneri blir videreført i Norge.
Utenom dette kan UDI ikke avslå bare fordi den mener familien har det bedre i utlandet.
Hvis barnet senere flytter til den andre forelderen
Tillatelsen etter § 44 bygger på at barnet bor fast hos deg. Flytter barnet senere til den andre forelderen i Norge, faller grunnlaget bort når tillatelsen skal fornyes. Har du fortsatt foreldreansvar og samvær av et visst omfang, kan du da ha rett til ny tillatelse for å fortsette samværet etter utlendingsloven § 52. Det forutsetter blant annet at du har hatt tillatelse i Norge det siste året og faktisk bruker samværsretten.
Får du avslag på søknaden etter § 44, kan du klage innen tre uker. Klagen går først til UDI og deretter til Utlendingsnemnda.
Leila og sønnen Adam
Leila er 38 år og marokkansk statsborger. Hun var gift med Henrik, som er norsk, og de bodde i Casablanca. Sønnen Adam ble født der i 2017 og er norsk statsborger gjennom faren. Etter skilsmissen i 2022 fikk Leila foreldreansvaret alene, og Adam har bodd fast hos henne siden. Henrik har flyttet tilbake til Bergen.
Leila vil flytte til Norge med Adam, som er 9 år. Hun har foreldreansvaret, Adam bor fast hos henne og er norsk, og hun skal ikke bo sammen med Henrik. Vilkårene i § 44 er oppfylt. Leila trenger ikke vise inntekt. Hun søker fra Marokko, legger ved skilsmissedommen og dokumentasjon på at Adam bor hos henne, og har rett til å få tillatelsen innvilget.
Hvis Adam i stedet hadde bodd fast hos Henrik i Bergen, kunne Leila ikke brukt § 44. Da måtte hun ha søkt på grunnlag av samvær etter § 45.
Kort oppsummert
- En forelder til norsk barn under 18 år har rett til oppholdstillatelse når hun eller han har foreldreansvaret og barnet bor fast hos seg.
- Barnet må være norsk statsborger, ikke bare ha opphold i Norge.
- Du kan ikke være gift med eller skal bo sammen med den andre forelderen. Da gjelder reglene for ektefeller og samboere.
- UDI stiller ikke inntektskrav til barnet som referanseperson.
- Tillatelse kan nektes når den ville føre til flerkoneri i Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.