§ 135. Behandling av hemmelige opplysninger i retten

Paragrafen gjelder hvordan retten håndterer hemmelige opplysninger av den typen tvisteloven § 22-1 første ledd beskriver, altså opplysninger som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, når Kongen har samtykket i at de føres som bevis (§ 133 første ledd). Bare vitner som Kongen samtykker til, kan føres på grunnlag av slike opplysninger.

Utlendingen og den ordinære prosessfullmektigen (den som vanligvis fører saken for utlendingen) deltar ikke i den delen av saken der opplysningene behandles. Opplysningene er bare tilgjengelige for retten og den særskilte advokaten. Det betyr at utlendingens interesser i den delen av saken ivaretas av advokaten, som etter § 134 har taushetsplikt, og som etter § 136 ikke kan drøfte saken med utlendingen.

Tredje ledd har en sikkerhetsventil. Mener retten at vilkårene i tvisteloven § 22-1 første ledd egentlig ikke er til stede, kan den gi utlendingen innsyn, enten etter begjæring fra den særskilte advokaten eller av eget tiltak. Kongen kan da bestemme at opplysningene ikke skal brukes som bevis. Alle som har hatt tilgang til opplysningene, er utelukket fra å være dommer i saken videre.

Paragrafen er del av en rekke særregler. § 133 gir grunnlaget for å oppnevne særskilt advokat, og § 134 beskriver advokatens rolle. § 136 begrenser kommunikasjonen mellom advokaten og utlendingen. § 138 sier at retten avsier dom etter at parten og den særskilte advokaten har fått uttale seg. Tvisteloven § 22-1 andre ledd gir Kongen adgang til å samtykke i at beviset føres.

Eksempel: Retten ser på materialet og finner at det ikke er grunnlag for hemmelighold. Den kan gi utlendingen innsyn. Kongen kan da bestemme at materialet ikke skal brukes som bevis.