§ 12-9 — Rett til å få dekket utgifter til advokat

Dette er paragrafen mange studenter leter etter når de får et alvorlig brev fra universitetet eller høyskolen.

Hvis saken kan føre til utestenging, bortvisning, utelukkelse fra praksis eller vedtak om uskikkethet, skal du ikke stå alene bare fordi du ikke har råd til advokat. Skolen skal dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig.

Dette gjelder ikke alle studiesaker. Det gjelder ikke vanlig karakterklage. Det gjelder ikke automatisk alle konflikter med en foreleser. Det gjelder heller ikke nødvendigvis en ren annulleringssak uten utestenging.

Men hvis skolen fremmer en sak som kan føre til utestenging etter §§ 12-1 til 12-8, er § 12-9 svært viktig. Da kan advokatkostnadene dekkes av institusjonen.

Når får du gratis advokat i fuskesak?

Du får dekket advokat når saken gjelder utestenging etter fuskereglene. Fusk står i § 12-4. Der kan reaksjonen være annullering, utestenging og tap av eksamensrett.

Det avgjørende er om saken gjelder utestenging. Hvis skolen bare vurderer annullering av eksamen, er det ikke sikkert § 12-9 gir rett til dekning. Hvis skolen derimot fremmer saken for nemnda med mulig utestenging, er du innenfor regelen.

Dette skillet er viktig. Mange studenter får først et varsel om mistanke om fusk. På det tidspunktet er det ikke alltid klart om skolen vil kreve utestenging. Når institusjonen bestemmer seg for å fremme saken som en utestengingssak, starter retten til dekning.

I praksis bør du derfor lese brevet nøye. Står det at saken fremmes for nemnd for studentsaker? Står det at skolen vurderer utestenging? Står det at saken gjelder § 12-4 tredje ledd? Da bør du be om bekreftelse på dekning etter § 12-9.

Hva betyr «fra det tidspunktet det tas avgjørelse om å fremme saken»?

Dette er en av de viktigste setningene i paragrafen.

Retten til dekning starter ikke nødvendigvis når du selv blir redd. Den starter heller ikke nødvendigvis når sensor oppdager noe. Den starter når institusjonen tar avgjørelse om å fremme saken.

Å fremme saken betyr at skolen går videre med den som en formell sak. Typisk til nemnd for studentsaker eller tilsvarende organ.

Derfor bør du spørre skolen skriftlig: «Er det tatt avgjørelse om å fremme saken som en sak om utestenging eller bortvisning?» Hvis svaret er ja, bør du be om at de bekrefter rett til dekning etter § 12-9.

Dette er ikke bare formalitet. Advokattimer før dette tidspunktet kan bli vanskeligere å få dekket. Timer etter dette tidspunktet står sterkere, så lenge de er rimelige og nødvendige.

Hva betyr rimelige og nødvendige utgifter?

Skolen skal ikke dekke hva som helst. Loven sier «rimelige og nødvendige» utgifter.

Nødvendige utgifter betyr arbeid som faktisk trengs for å ivareta saken din. For eksempel å lese dokumentene, be om innsyn, vurdere bevis, skrive tilsvar, delta i møte, forberede deg og eventuelt klage.

Rimelige utgifter betyr at tidsbruken og kostnaden må stå i forhold til saken. En enkel bortvisningssak gir ikke nødvendigvis rom for like mange timer som en alvorlig fuskesak med utestenging, klage og mange dokumenter.

Men skolen kan heller ikke bare si nei fordi saken ble dyr. Hvis saken er alvorlig, bevisene er kompliserte, eller konsekvensene er store, kan det være nødvendig med grundig bistand.

Advokat eller annen fullmektig

Loven sier «advokat eller annen fullmektig». En fullmektig er en person som hjelper deg og representerer deg i saken.

Det kan være advokat. Det kan også være en annen person med juridisk kompetanse eller erfaring. Men i alvorlige saker om fusk, utestenging eller skikkethet vil advokat ofte være det tryggeste.

Saken kan handle om bevis, skyld, forvaltningsrett, saksbehandling, forholdsmessighet og klage. Dette er ikke alltid lett å håndtere alene.

Du kan likevel starte med å kontakte studentombudet. Studentombudet kan gi råd og forklare prosessen. Studentombudet avgjør ikke saken, men kan hjelpe deg å forstå rettighetene dine.

Hvilke saker dekkes?

Hvem betaler?

Det er universitetet eller høyskolen som betaler. Ikke staten direkte. Ikke Lånekassen. Ikke studenten først, med mindre det er avtalt en praktisk løsning.

Institusjonen fastsetter salæret. Salær betyr betalingen til advokaten eller fullmektigen. Hvis det blir uenighet om salæret, kan vedtaket om salærfastsettelse klages videre til departementet eller en nasjonal klagenemnd.

Det betyr at skolen både er motpart i saken og den som fastsetter salæret. Derfor bør alt dokumenteres skriftlig. Advokaten bør også føre ryddig timeliste.

Hva bør du gjøre når du får varsel?

Først: ikke svar i panikk. Les brevet nøye. Finn ut hvilken paragraf skolen viser til. Se etter om saken gjelder annullering, utestenging, bortvisning, utelukkelse eller uskikkethet.

Deretter: be om innsyn i alle dokumenter. Skriv kort: «Jeg ber om innsyn i alle dokumenter i saken, inkludert rapporter, interne vurderinger, sensoruttalelser, eksamensregler og øvrige vedlegg.»

Så: spør om § 12-9. Skriv: «Jeg ber om bekreftelse på om det er tatt avgjørelse om å fremme saken, og om mine rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig dekkes etter universitets- og høyskoleloven § 12-9.»

Ikke vent til dagen før møtet i nemnda. Jo tidligere du får kontroll på dokumentene, jo bedre blir tilsvaret.

Hva skjer hvis skolen nekter å betale?

Be om et skriftlig vedtak eller en skriftlig begrunnelse. Spør hvilken del av § 12-9 de bygger på.

Hvis saken gjelder utestenging, utelukkelse, uskikkethet eller bortvisning etter paragrafene som er nevnt, står du sterkt. Hvis skolen mener utgiftene ikke er rimelige eller nødvendige, må de forklare hvorfor.

Vedtak om salærfastsettelse kan klages videre. Det betyr at det finnes en kontroll med skolens vurdering.

12-11