Sluttinnlegget: innhold og frist før hovedforhandlingen
Sluttinnlegget oppsummerer påstanden din, påstandsgrunnlagene, rettsreglene du bygger på og bevisene du vil føre. Retten skal som regel kreve det, og det skal inngis to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt. Du skal også legge ved forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen. Det står i tvisteloven § 9-10 annet ledd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et sluttinnlegg er
Et sluttinnlegg er det siste skriftlige innlegget fra hver part før hovedforhandlingen. Det er partenes oppsummering av hva saken gjelder og hva de vil bevise. Retten bruker det til å forberede seg, og motparten bruker det til å vite hva som kommer.
Tvisteloven § 9-10 annet ledd sier at retten som regel skal kreve at partene inngir et sluttinnlegg. Det kan altså hende at du ikke får kravet, men regn med det. Retten tar også stilling til dette i planen for saken.
Frister: tre uker og to uker
Saksforberedelsen avsluttes tre uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt (første ledd). Sluttinnlegget skal inngis to uker før hovedforhandlingen, igjen med mindre retten bestemmer noe annet.
Det betyr at de siste ukene før hovedforhandlingen er ment som ro. Alt som skal bevises, skal være avklart, og sluttinnlegget skal gjenspeile det. Se datoene i planen din, ikke bare i loven, for retten kan ha fastsatt noe annet.
Hva det skal inneholde
Loven er presis: Sluttinnlegget skal kort angi
- påstanden (det domsresultatet du krever)
- påstandsgrunnlagene, altså de faktiske forholdene kravet bygger på
- rettsreglene du påberoper
- bevisene du vil føre
Dessuten skal det følge med et forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen. Den viser i hvilken rekkefølge du vil føre bevisene, hvem som forklarer seg når, og omtrent hvor lang tid du trenger.
Ordet «kort» står i loven. Sluttinnlegget skal ikke være en ny stevning eller et nytt tilsvar. Det skal være et skjelett som retten kan bruke.
Slik bygger du det opp
Sett påstanden først, gjerne ordrett fra tidligere innlegg, slik at ingen er i tvil om hva du krever. Det er også her du retter påstanden hvis noe er endret, for eksempel at beløpet er justert.
Deretter følger påstandsgrunnlagene i korte punkter. Hold dem rene: bare det du vil bygge på. Så rettsreglene, med paragraf og en setning om hvorfor den passer. Så bevisoversikten: dokumentene med nummer, vitnene med navn og tema, og at du selv vil forklare deg som part.
Til slutt kommer framdriftsplanen. Retten vil bruke den til å sette opp dagene, og hovedforhandlingen går smidigere når planen er realistisk. Etter § 9-15 forklarer saksøkeren seg som regel først, men retten kan fastsette en annen rekkefølge, så det er et forslag.
Sjekkliste før du leverer
Stemmer påstanden med den du har lagt ned tidligere, eller har du endret den med vilje? Er alle påstandsgrunnlagene noe du faktisk vil bygge på? Er hver rettsregel oppgitt med paragraf? Står alle bevis i oversikten, også de du selv skal forklare deg om? Og passer framdriftsplanen med hva vitnene faktisk kan: dager de er på jobb og tid de trenger?
Les sluttinnlegget som om du var dommeren som får det i hånden to uker før. Vil hun skjønne hva saken gjelder på ti minutter?
Hva som ikke hører hjemme der
Du trenger ikke legge ved alle dokumentene på nytt. Henvis til dem med nummer eller navn. Du trenger heller ikke skrive ut vitneforklaringene på forhånd. Sluttinnlegget erstatter ikke hovedforhandlingen. Der gir partene sine avsluttende innlegg (§ 9-15 syvende ledd), og dommen bygger på det som kommer fram muntlig, ikke på sluttinnlegget alene. Behold argumentasjonen til det tidspunktet.
Etter sluttinnlegget
Når saksforberedelsen er avsluttet, kan en part ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, nye påstandsgrunnlag eller nye bevis uten at et unntak i § 9-16 gjelder. Det som ikke står i sluttinnlegget, kan altså bli vanskelig å bruke. Les det derfor en ekstra gang før du leverer.
Fant du et nytt vitne i siste liten, ta kontakt med retten og motparten med én gang og forklar hvorfor det ikke kom tidligere. Det er et eget spørsmål som retten tar stilling til.
Bjarte og traktorkjøpet
Bjarte har saksøkt en forhandler for 118 000 kroner fordi en brukt traktor han kjøpte hadde en feil i girkassen. Hovedforhandlingen er satt til tirsdag 16. juni, og sluttinnlegget skal inn senest 2. juni.
Han skriver én og en halv side. Øverst står påstanden: «Saksøkte dømmes til å betale 118 000 kroner med forsinkelsesrente fra 15. november til betaling skjer. Saksøkte dømmes til å betale saksøkerens sakskostnader.» Under kommer tre punkter om hva han bygger på: at traktoren ble solgt som feilfri, at feilen viste seg to måneder etter kjøpet, og at reparasjonen kostet 118 000 kroner. Så nevner han de rettsreglene han støtter seg på, og lister seks dokumenter og to vitner. Til slutt foreslår han at han forklarer seg først, mekanikeren dernest, og at forhandleren forklarer seg etter lunsj.
Dommeren fører framdriftsplanen inn i kalenderen, og hovedforhandlingen går som oppsatt.
Kort oppsummert
- Retten skal som regel kreve sluttinnlegg, og det skal inngis to uker før hovedforhandlingen med mindre retten bestemmer noe annet (tvisteloven § 9-10 annet ledd).
- Innlegget skal kort angi påstand, påstandsgrunnlag, rettsregler og bevis.
- Legg ved forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen.
- Saksforberedelsen avsluttes som utgangspunkt tre uker før, og nye krav og bevis etter det kan stoppes ved protest.
- Hold sluttinnlegget kort og konkret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.