Gjerde mellom naboer: plikt, kostnader og plassering

Hvem har rett til å sette opp gjerde

Reglene om gjerde mellom naboer står i grannegjerdelova. Loven bruker ordet gjerdehald om det å sette opp og holde et gjerde i stand. Utgangspunktet i § 6 er at du har rett til å ha gjerde mot naboeiendommen når du betaler det selv. Du trenger ikke samtykke fra naboen for å gjerde inn din egen side av grensen, men du må holde deg til reglene om plassering og utforming under.

Loven gjelder bare så langt ikke andre særlige rettsforhold går foran, og en avtale om gjerdehold går foran lovens regler (§ 1). Gjerdehold langs offentlig veg og jernbane faller utenfor loven. Loven gir heller ingen rett til å ha gjerde i strid med andre lover eller kommunale vedtekter. Planbestemmelser i reguleringsplanen kan for eksempel begrense høyde og utforming, og det er lurt å sjekke dem før du kjøper materialer. Se gjerdeplikt mellom naboer.

Skal du lese loven selv, finner du den på grannegjerdelova. Forholdet til naboloven er forklart i naboloven og gjerdeloven.

Når naboen må være med og betale

Etter § 7 kan du kreve at naboen er med på gjerdeholdet bare hvis to vilkår er oppfylt. Gjerdet må være til nytte for begge eiendommene hver for seg, og det må være klart at den samlede nytten for begge er større enn kostnaden. Er du den eneste som har glede av gjerdet, kan du sette det opp, men da betaler du selv.

Nytten kan ligge i ulike ting, for eksempel at et gjerde holder hunder, barn eller beitedyr inne, eller at det hindrer at dyr fra den ene eiendommen går inn på den andre. Loven gir ingen tallformel. Tvister avgjøres ut fra en konkret vurdering, og ordet «klart» viser at kravet til nytte er strengt.

Er vilkårene oppfylt, bærer hver av dere en halvpart av gjerdeholdet (§ 8). Faller det urimelig mye av plikten på den ene sett opp mot nytten han har, kan jordskifteretten dele annerledes. Hus og andre byggverk som fungerer som gjerde, regnes ikke med i lengden som skal deles (§ 9). Er gjerdeholdet dyrere på det ene stykket, for eksempel på grunn av bratt terreng eller mange porter, kan forskjellen jevnes ut ved å korte ned lengden eller på en annen måte jordskifteretten bestemmer.

Hvor gjerdet kan stå

Etter § 4 skal gjerdet settes i delelinja, altså eiendomsgrensen. Det kan stå litt inne på naboens grunn, men ikke lenger inn på hans grunn enn på din egen, og aldri lenger inn enn 0,5 meter. Er det særlig vanskelig eller dyrt å ha gjerdet i selve grensen, for eksempel på grunn av en bergknaus eller en stor stein, kan det stå ved siden av mot at grunneieren får erstatning.

Gjerdet må ikke skjule eller skade et delemerke, altså et grensemerke (§ 3). Er du usikker på hvor grensen går, må du finne ut av det før du graver. Se fjernet grensemerker og grensegangssak i jordskifteretten.

Husk at naboen kan ha ønsker om gjerdets utseende. Mange konflikter om gjerder handler om høyde, farge og materialer, og de løses lettest ved at dere snakker sammen før arbeidet starter. Tegn gjerne en enkel skisse som viser hvor det skal stå og hvor høyt det blir. Ligger gjerdet langs en offentlig veg, faller veggrensen utenfor gjerdeloven, og da gjelder vegreglene.

Krav til selve gjerdet

Gjerdet skal lages og holdes i stand slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr (§ 3). Piggtråd, løse stolper og rustne kanter kan for eksempel være farlig. Det skal heller ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe eller lyte på naboeiendommen (§ 4). Et åtte meter høyt tett gjerde som tar all sol fra naboens terrasse, kan komme i konflikt med dette.

Er det jordbruks- eller skogbrukseiendom på én side og jordskifteretten skal avgjøre hvordan gjerdet skal være, skal gjerdet etter § 15 være minst 1,10 meter høyt og så sterkt og tett at det stanser hest, storfe og sau, så langt vedtekt eller avtale ikke sier noe annet.

Er du usikker på om du kan gjerde like tett som du ønsker, kan du ta det opp med naboen før du bestiller materialer. Det gjør ikke gjerdet ditt mindre lovlig, men det gjør det mindre sannsynlig at du må rive det senere. Husk at samme lov gjelder dere begge: også naboen har rett til å gjerde mot deg på egen regning, og dere må ta hensyn til hverandres gjerder.

Avtale, oppsigelse og tvist

En avtale om gjerdehold går foran loven. Etter minst ti år kan en slik avtale sies opp med ett års frist, og det samme gjelder etter særlige endringer i forholdene bak avtalen (§ 2). Lengre binding kan ikke avtales, bortsett fra når en del av eiendommen skilles ut. Avtaler som strider mot § 3 om farlige gjerder og delemerker, er ikke gyldige.

Blir dere ikke enige, avgjør jordskifteretten spørsmål om gjerdehold, enten i en jordskiftesak eller som egen sak (§ 14). Retten bestemmer da hvordan gjerdet skal være og når det senest skal være i orden, og tar så langt mulig hensyn til hva dere ønsker og til skikk og bruk på stedet (§ 15). Kostnaden ved selve saken bæres etter nytte, hvis ikke retten finner grunn til noe annet (§ 16). Spørsmål om gjerdeplikt og deling kan tas opp på nytt når det har gått minst 15 år (§ 14). Avgjørelsene er tvangsgrunnlag, og klage utsetter ikke gjennomføringen (§ 17). Har en nabo ikke oppfylt plikten sin, kan namsfogden gi den andre fullmakt til å sette i gang arbeidet på den førstes regning. Les om saksgangen i anke over jordskifteretten.

Kort oppsummert

• Du har rett til å sette opp gjerde mot naboen for egen regning (grannegjerdelova § 6).
• Naboen må bare være med og dele kostnaden likt når gjerdet er til nytte for begge eiendommene og den samlede nytten klart er større enn kostnaden.
• Gjerdet skal stå i grensen eller høyst 0,5 meter inne på naboens grunn, og det skal ikke være farlig eller til unødvendig ulempe.
• En avtale går foran loven og kan sies opp etter ti år med ett års frist.
• Blir dere ikke enige om gjerdet, avgjør jordskifteretten, og avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes.