Klage på barnevernet: hvor du klager, frister og hva som kan prøves

Klage på barnevernet: fire veier etter hvem som har bestemt

Barnevernet består av flere organer, og hvert av dem har sin egen klagevei. Det første du må finne ut, er derfor hvem som har truffet vedtaket du er uenig i. Det står øverst i vedtaksbrevet, og brevet skal også opplyse om klageadgang, frist og klageinstans.

I tillegg kan barnet og foreldrene klage direkte til statsforvalteren på vedtak om inngrep som en barnevernsinstitusjon treffer under et opphold.

Resten av artikkelen går gjennom hver vei, hvem som kan klage, og hva klageinstansen kan prøve.

Klage på barnevernstjenestens vedtak til statsforvalteren

Barnevernsloven § 12-9 sier at barnevernstjenestens vedtak kan påklages til statsforvalteren. Det gjelder blant annet vedtak om hjelpetiltak, avslag på hjelpetiltak, vedtak om frivillig plassering, vedtak om at ettervern skal opphøre og avgjørelser om individuell plan.

Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom frem, etter forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til barnevernstjenesten. Den skal vurdere saken på nytt og kan endre vedtaket selv. Gjør den ikke det, sender den klagen videre.

Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Det betyr at statsforvalteren ser på om loven er brukt riktig, om saken er godt nok opplyst, om saksbehandlingen er i orden og om vurderingen er god. Når det gjelder det frie skjønnet, altså valg der kommunen har et handlingsrom, skal statsforvalteren legge vekt på det kommunale selvstyret. Statsforvalteren vil derfor sjelden overprøve et skjønn som er forsvarlig, selv om det kunne vært gjort annerledes.

Får du medhold og vedtaket ikke kan settes i verk straks, kan statsforvalteren bestemme at det skal settes i verk midlertidige tiltak som dekker det umiddelbare behovet.

Ikke alt barnevernstjenesten gjør, er vedtak. Barnevernstjenestens plan for samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse er for eksempel uttrykkelig ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Det samme gjelder ofte beslutninger om hvordan en undersøkelse skal gjennomføres. Da er en klage på saksbehandlingen eller en henvendelse til statsforvalteren som tilsynsmyndighet aktuelt i stedet.

Klage på akuttvedtak og andre hastevedtak

Akuttvedtak treffes av barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten. Slike vedtak skal sendes til nemnda straks etter at de er satt i verk. Nemndlederen skal avgjøre om vedtaket skal godkjennes, snarest og om mulig innen 48 timer. Denne kontrollen skjer uansett om du klager eller ikke. Et unntak er akuttvedtak om hjelpetiltak etter § 4-1, når barnet er uten omsorg. Det sendes ikke til nemnda og påklages til statsforvalteren.

I tillegg kan de private partene klage etter barnevernsloven § 14-23. Klageretten gjelder akuttvedtak, vedtak om midlertidig flytteforbud og vedtak om midlertidig stans av eller tilsyn under samvær etter § 7-7. Klagen sendes direkte til nemnda, ikke til statsforvalteren.

Klagen behandles som regel av nemndlederen alene. Det skal holdes et møte der partene får legge frem sitt syn og føre de bevisene nemndlederen tillater. Vedtaket i klagesaken skal treffes innen én uke etter at nemnda mottok saken. Er saken behandlet av en ordinær nemnd med tre medlemmer, er fristen to uker.

Paragraf 14-23 nevner ingen egen klagefrist. Et akuttvedtak om omsorgsovertakelse faller bort hvis barnevernstjenesten ikke har sendt begjæring om videre tiltak til nemnda innen seks uker, så klagen må komme mens vedtaket gjelder.

Klage på flytting etter omsorgsovertakelse

Når nemnda har vedtatt omsorgsovertakelse, kan barnevernstjenesten senere vedta at barnet skal flytte, for eksempel fra ett fosterhjem til et annet. Etter § 5-5 kan dette bare skje når det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller når det er til barnets beste.

Et slikt vedtak påklages til barneverns- og helsenemnda, ikke til statsforvalteren. Klagen sendes til barnevernstjenesten, som forbereder saken før den går til nemnda.

Klageretten er utvidet de siste årene. Barnet kan selv klage på vedtak om flytting etter barnevernsloven § 12-3 a, uansett alder. Fosterforeldrene kan klage etter § 9-8. Foreldrene er parter og kan klage som før.

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten

De store vedtakene i barnevernet treffes av barneverns- og helsenemnda. Det gjelder blant annet omsorgsovertakelse, samvær, fratakelse av foreldreansvar, adopsjon, pålegg om hjelpetiltak og opphold i institusjon uten samtykke.

Nemndas vedtak kan ikke påklages. De kan i stedet bringes inn for tingretten for rettslig prøving, etter barnevernsloven § 14-25. Fristen er én måned fra du fikk melding om vedtaket. Retten kan gi tillatelse til å reise sak etter fristen, men det er et unntak.

Saken behandles etter tvisteloven kapittel 36. Kravet om rettslig prøving settes frem for nemnda, som sender det videre til tingretten. Søksmålet rettes mot kommunen. Retten prøver alle sider av saken, og saken skal prioriteres. Staten bærer kostnadene ved saken, med mindre noe annet følger av særlige regler.

Tingretten settes med en fagdommer og to meddommere, én vanlig og én fagkyndig. Sakkyndige rapporter kan bare legges til grunn hvis de har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon. Unntaket er saker om akuttvedtak.

Et søksmål stanser ikke vedtaket. Barnet blir som hovedregel boende der nemnda har bestemt mens saken går, med mindre retten bestemmer noe annet.

Tingrettens dom kan ankes til lagmannsretten. I barnevernssaker kreves det samtykke fra lagmannsretten, og samtykke gis bare på bestemte vilkår, etter tvisteloven § 36-10.

Hvem som kan klage på barnevernet

Klageretten tilhører partene i saken. Foreldrene er normalt parter, og barnevernstjenesten skal alltid vurdere om begge foreldrene er det, også når de ikke bor sammen.

Barn som har fylt 15 år, er part og kan klage selv, hvis de forstår hva saken gjelder. Barn under 15 år kan få partsrettigheter av nemnda når hensynet til barnet tilsier det. Som nevnt kan barnet uansett alder klage på vedtak om flytting.

Fosterforeldre er ikke parter i saken om omsorgsovertakelse, men har fått egen klagerett på flytting. Andre, som besteforeldre, kan bare klage når de er part eller har rettslig klageinteresse i den konkrete saken, for eksempel når de selv har krevd samvær.

Klage, tilsyn og andre veier

En klage gjelder et bestemt vedtak. Er du misfornøyd med noe annet, for eksempel at barnevernstjenesten ikke svarer, ikke holder frister eller ikke følger opp barnet i fosterhjemmet, er det ikke et vedtak å klage på. Da kan du sende en henvendelse til statsforvalteren, som fører tilsyn med at kommunene følger barnevernsloven.

Har statsforvalteren behandlet klagen din og du fortsatt mener avgjørelsen er feil, kan du klage til Sivilombudet. Ombudet kan uttale seg om saken, men kan ikke endre vedtaket.

Kort oppsummert

• Klage på barnevernet går dit vedtaksbrevet sier, og det avhenger av hvem som traff vedtaket.
• Barnevernstjenestens vedtak påklages til statsforvalteren innen tre uker, og klagen sendes til barnevernstjenesten.
• Akuttvedtak påklages direkte til nemnda, som skal avgjøre klagen innen én uke.
• Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten innen én måned, og retten prøver alle sider av saken.
• Barnet kan klage selv på flytting, og fosterforeldre har også klagerett på flytting.