Kan en forening reise sak på vegne av medlemmene sine?
En forening kan reise sak i eget navn om forhold som ligger innenfor foreningens formål og naturlige virkeområde, når vilkårene ellers i tvisteloven § 1-3 er oppfylt. Foreningen er da selv part i saken. Det betyr ikke at den uten videre kan føre medlemmenes egne krav. Til det trengs enten fullmakt fra hvert medlem eller et gruppesøksmål som retten godkjenner.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 1-4 sier
Foreninger og stiftelser kan reise søksmål i eget navn om forhold som det ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta, når vilkårene ellers i § 1-3 er oppfylt. Det står i tvisteloven § 1-4 første ledd.
Annet ledd gir offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser samme adgang.
Poenget er at foreningen er part i saken i eget navn. Dommen gjelder foreningen, ikke hvert enkelt medlem personlig. Foreningen opptrer altså ikke som medlemmenes stedfortreder, men som saksøker for formålet sitt.
Formålet og virkeområdet må passe
Foreningen kan bare saksøke om forhold som ligger innenfor formålet og det naturlige virkeområdet. Hva formålet er, finner retten i vedtektene og i hva foreningen faktisk driver med.
En naturvernforening kan ta til sak spørsmål om vern av et naturområde, men ikke en tvist om medlemmenes private leieforhold. En idrettsklubb kan føre saker om klubbens anlegg, men ikke om medlemmenes forsikring.
Lenger går det ikke: det må være et forhold foreningen ivaretar, og ikke bare en sak noen av medlemmene har en interesse i.
Det må også være et reelt behov
Vilkårene i § 1-3 gjelder i tillegg. Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor saksøkte. Det avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.
Også en forening må altså kunne vise at den har en tilknytning til tvisten og at det er behov for en avgjørelse. En tvist som bare er teoretisk, vil ikke føre frem.
Medlemmenes egne krav
Her er grensen for hva foreningen kan. Har hvert medlem et eget krav, for eksempel penger tilbake etter et mislykket kurs, er det medlemmet som har kravet. Foreningen kan som utgangspunkt ikke kreve beløpet i eget navn.
Det er to hovedveier:
- Medlemmene kan hver for seg saksøke, eller i én sak etter reglene om flere parter. Et medlem kan la seg representere av en prosessfullmektig, jf. § 3-1. Hvem fullmektigen er, avgjør medlemmet.
- Medlemmene kan føre et gruppesøksmål. Det er søksmål på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag, som er godkjent av retten. Foreninger og stiftelser kan reise gruppesøksmål når saken ligger innenfor formålet og det naturlige virkeområdet, jf. § 35-3. Retten må godkjenne søksmålet som gruppesøksmål, og det er egne vilkår, blant annet at gruppeprosess er den beste behandlingsmåten og at det finnes en grupperepresentant.
Hvilken vei som passer, avhenger av saken. Er det mange med like krav, taler det for gruppesøksmål.
Hvem betaler?
Foreningen som saksøker, har ansvar for sakskostnadene på vanlig måte. Taper foreningen, kan den bli dømt til å betale motpartens kostnader etter reglene i kapittel 20. Det kan gjøre at små foreninger tenker seg om to ganger.
elvelaget og kraftlinjen
Fjellbygda Elvelag er en forening med vedtektsfestet formål å ivareta fiske og vannmiljø i elven. Et kraftselskap fikk tillatelse til å bygge en utbygging som, ifølge laget, ville ødelegge gyteplassene. Styreleder Marit Rønning mente tillatelsen var ugyldig, og laget reiste søksmål mot staten i eget navn.
Retten vurderte først om saken lå innenfor foreningens formål og naturlige virkeområde, og om laget hadde et reelt behov for avgjørelsen. Saken gjaldt vannmiljøet laget skulle ivareta, og laget hadde direkte tilknytning til elven. Retten kom derfor til at laget kunne være saksøker.
Samtidig kunne ikke laget kreve erstatning for den enkelte fiskers tapte inntekt. Det var kravene til hver fisker og måtte føres av dem selv, eventuelt som gruppesøksmål.
Offentlige organer og stiftelser
Bestemmelsen gjelder ikke bare foreninger. Stiftelser har samme adgang, og annet ledd gir offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser en tilsvarende rett til å reise søksmål for å ivareta dem.
Det som er felles, er at en organisasjon kan opptre som part i saker som angår det den er til for. Dette skiller seg fra vanlige saker, der den som reiser saken, normalt må ha en egen rettslig interesse i kravet.
Hvordan et gruppesøksmål fungerer
I et gruppesøksmål kan en forening opptre som den som reiser saken. Retten må godkjenne søksmålet som gruppesøksmål og utpeker en grupperepresentant, jf. § 35-9. Den som kan reise gruppesøksmål etter § 35-3, og som er villig til det, kan være grupperepresentant, men representanten må også kunne svare for gruppens mulige kostnadsansvar overfor motparten. Loven stiller egne krav til gruppens prosessfullmektig, jf. § 35-9 fjerde ledd.
Hovedregelen er at søksmålet bare omfatter dem som er registrert som gruppemedlemmer, jf. § 35-6. Retten kan i særlige tilfeller bestemme at kravene skal omfattes uten registrering, når kravene enkeltvis gjelder så små verdier at et betydelig flertall ikke kan forventes å føre individuelle søksmål. De som ikke vil være med, kan da tre ut etter § 35-7.
Kort oppsummert
- En forening kan reise sak i eget navn om forhold innenfor formålet og det naturlige virkeområdet, jf. tvisteloven § 1-4.
- Foreningen må også vise et reelt behov for å få saken avgjort, jf. § 1-3.
- Foreningen reiser ikke automatisk sak på vegne av medlemmenes egne krav.
- Medlemmene kan saksøke selv, bruke fullmektig eller føre et gruppesøksmål som retten godkjenner.
- Taper foreningen, risikerer den å måtte dekke motpartens sakskostnader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.