§ 8-25. Slik foregår auksjonsmøtet
- Auksjonsmøtet er offentlig, og forstyrrende personer kan vises ut.
- Namsfogden åpner med å si hva som selges, vilkårene og at han ikke må godta noe bud.
- Bud som ikke er godtatt i møtet, er ikke lenger bindende med mindre det ble tatt forbehold om frist før oppropet.
- Oppropet avsluttes når ingen byr mer etter at siste bud er gjentatt.
§ 8-25. Auksjonsmøtet
Paragrafen beskriver selve auksjonsmøtet ved tvangssalg av løsøre (flyttbare ting). Møtet er åpent for alle. Den som forstyrrer, kan bli bortvist. Deretter følger en fast rekkefølge som namsfogden (den som leder salget) skal holde seg til.
Namsfogden åpner med en kort presentasjon av hva som skal selges og på hvilke vilkår. Han sier også at han ikke er nødt til å ta imot noen av budene, og at det gjelder en begrenset rett til å klage på mangler ved det som selges.
Loven har en egen regel om hvor lenge et bud binder. Er det ikke tatt forbehold om en frist for å godta budene før oppropet begynner, er bud som namsfogden ikke tar imot i selve møtet, ikke lenger bindende. Budgiveren er da fri og kan gå videre uten å være låst til tilbudet sitt. Ble det derimot tatt forbehold om frist før oppropet, gjelder ikke denne hovedregelen.
Så ber namsfogden de tilstedeværende om bud. Når det ikke kommer flere, gjentar han det siste budet flere ganger, høyt og tydelig, og advarer om at oppropet snart tar slutt. Kommer det fortsatt ingen nye bud, er oppropet over.
Bestemmelsen følger etter reglene om hvor auksjonen holdes (§ 8-23) og om varsel og annonsering (§ 8-24). Hva som skjer etter at budet er godtatt, er regulert i nabobestemmelser som § 8-21 om rettsmangler og § 8-22 om uriktig utbetaling av kjøpesummen. Som konstruert eksempel: en kjøper er til stede og legger inn et høyt bud, og namsfogden nevner ikke noe forbehold om frist før oppropet. Blir budet ikke godtatt i møtet, er kjøperen fri.