§ 8-21. Rettsmangler ved tvangssalg av løsøre

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

En eier som ikke var med i saken og ikke ble varslet, beholder som hovedregel eiendomsretten.
Kjøperen som må gi fra seg tingen, kan kreve tilbake pengene fra dem som fikk del i kjøpesummen.
Etter betaling kan kjøpet ikke heves, og erstatning krever skyld eller annet særskilt grunnlag.
Kjøpesummen tilbakeholdes på krav fra kjøperen i to måneder, med mindre det åpenbart ikke er fare.

Lovteksten ordrett

§ 8-21. Rettsmangler

Dersom løsøret før tvangssalget helt eller delvis var eiet av en person som ikke var saksøkt og heller ikke ble varslet etter § 8-8, er vedkommendes eiendomsrett fortsatt i behold hvis ikke eiendomsretten er falt bort ved overtakelsen av løsøret etter reglene om erverv i god tro. Tvist om eiendomsretten avgjøres ved søksmål. Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsfogden har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

Dersom kjøperen må gi fra seg løsøret, kan denne av enhver som har fått del i kjøpesummen, kreve tilbake det vedkommende har fått. Etter at kjøpesummen er betalt, kan kjøperen ikke heve kjøpet på grunn av rettsmangelen. Erstatning kan bare kreves av den som står for salget dersom denne har utvist skyld eller det foreligger annet særskilt rettsgrunnlag. Krav på tilbakebetaling eller erstatning gjøres gjeldende ved søksmål. Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsfogden har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

Kjøpesummen må betales selv om det er fare for at kjøperen må gi fra seg løsøret til en tredjeperson etter første ledd. Dersom kjøperen krever at kjøpesummen ikke skal utbetales til de berettigede, skal kjøpesummen holdes tilbake. Dersom retten etter begjæring fra en av de berettigede finner at det åpenbart ikke er fare for at kjøperen må gi fra seg løsøret, skal kjøpesummen likevel utbetales. Dersom kjøperen ikke har reist søksmål mot tredjepersonen innen to måneder regnet fra forfallstidspunktet for kjøpesummen, skal kjøpesummen ikke lenger holdes tilbake.

Dersom noen før salget hadde en bedre prioritert heftelse som ikke er pengeheftelse og som det ikke ble tatt forbehold om ved salget, er heftelsen i behold så langt den ikke faller bort etter reglene i godtroervervsloven. Er heftelsen i behold, gjelder § 8-20 annet og tredje ledd tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-21

Hva betyr dette?

Paragrafen handler om hva som skjer når en gjenstand som er solgt på tvangsauksjon, helt eller delvis tilhørte en annen enn den saken var rettet mot. Denne eieren mister ikke retten sin uten videre. Har han verken vært part i saken eller fått varsel, består eierskapet hans som hovedregel.

Blir kjøperen nødt til å gi fra seg tingen, kan han kreve tilbake sin del av pengene fra hver enkelt som har fått utbetalt av kjøpesummen. Kjøpet kan derimot ikke heves når prisen først er betalt. Erstatning fra den som sto for salget forutsetter at vedkommende har utvist skyld, eller at det finnes et annet særskilt grunnlag. Krav om tilbakebetaling og erstatning må tas ut som søksmål. Rettssaken føres ved tingretten der namsfogden har kontoret, eller ved en annen domstol som tvisteloven peker ut.

Kjøperen kan ikke holde igjen betalingen bare fordi han frykter å miste tingen. Prisen skal betales uansett. Krever han det, blir pengene likevel stående i ro i stedet for å gå videre til dem som skal ha dem. Ber en av de berettigede retten om å avgjøre saken, og retten ser at faren åpenbart ikke er reell, utbetales summen likevel. Tilbakeholdet varer i to måneder fra forfall. Har ikke kjøperen da gått til sak mot den tredje personen, gis pengene fri.

Siste ledd gjelder en annen type belastning enn eiendomsrett. Har en tredjeperson hatt en bedre rangert heftelse som ikke er en pengeheftelse, og det ikke ble tatt forbehold om den ved salget, kan heftelsen bli stående. Den faller bort bare i den grad godtroervervsloven sier det. Blir den stående, gjelder reglene i § 8-20 om prisavslag og tilbakehold av kjøpesum tilsvarende.

Paragrafen står ved siden av § 8-20 om vanlige mangler. Forskjellen er at mangler i gjenstandens stand gir kjøperen krav på prisavslag, mens mangler i retten til gjenstanden gir grunnlag for å kreve tilbake betalt pris. Begge steder er kjøperen bundet til å betale prisen, og begge steder tas kravet ut ved søksmål. Salget avsluttes ved at kjøpesummen utbetales, jf. § 8-19.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →