§ 8-20. Mangler ved gjenstand kjøpt på tvangssalg
- Mangel er avvik fra viktige opplysninger, utelatte opplysninger eller vesentlig dårligere stand.
- Kjøperen kan kreve prisavslag, men ikke heve etter betaling.
- Erstatning krever skyld eller særskilt grunnlag.
- Tilbakeholdt beløp frigis hvis søksmål ikke reises innen to måneder.
§ 8-20. Mangler
- gjenstanden ikke svarer til opplysninger om vesentlige forhold som den som står for salget har gitt og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,
- den som står for salget har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold som vedkommende måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såfremt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller
- gjenstanden er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med.
Paragrafen sier når det finnes en mangel og hva du kan kreve. En mangel foreligger i tre tilfeller. Gjenstanden avviker fra viktige opplysninger som salgsleddet har gitt. Salgsleddet har holdt tilbake viktige opplysninger som han måtte kjenne til. Eller gjenstanden er vesentlig dårligere enn du hadde grunn til å vente. I alle tilfeller må forholdet kunne ha påvirket kjøpet.
Kjøperen kan kreve prisavslag, men ikke heve kjøpet etter at summen er betalt. Erstatning kan bare kreves av den som står for salget, og bare ved skyld eller et annet særskilt grunnlag. Krav om avslag eller erstatning må gjøres gjeldende ved søksmål i tingretten der namsfogden har sitt kontor, eller ved den domstolen saken ellers hører under etter tvisteloven.
Kravet om prisavslag utsetter ikke betalingen. Kjøpesummen skal betales selv om du krever avslag, med mindre du hever kjøpet. Ber du om det, holdes den delen som rammes av kravet tilbake. En som har krav på pengene, kan be retten om å utbetale alt hvis kravet er åpenbart grunnløst. Ved søksmål om prisavslag skal de som har fått del av den delen av kjøpesummen saksøkes.
Tilbakeholdet varer ikke evig. Har kjøperen ikke reist søksmål innen to måneder fra forfall, skal pengene ikke lenger holdes tilbake. Eksempel: kjøperen mener gjenstanden er i vesentlig dårligere stand enn han kunne vente, men venter tre måneder før han går til retten. Da er tilbakeholdet allerede opphørt.
Paragrafen hører sammen med § 8-19 om fordelingen av kjøpesummen, og den viser hvorfor kjøperen bør merke seg at tilbakeholdet i praksis bare gjelder den delen av pengene som rammes av prisavslaget. Øvrige deler av kjøpesummen utbetales som vanlig til de berettigede.