Kan jeg kreve at motparten leverer ut en gjenstand etter dommen?

Når du kan kreve utlevering av en gjenstand

Vinner du en sak om at motparten skal utlevere noe til deg, er ikke dommen i seg selv nok til at gjenstanden dukker opp. Dommen er et tvangsgrunnlag, og det er det som gir deg adgang til å be namsmyndigheten hjelpe deg. Kapittel 13 i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder krav som går ut på noe annet enn betaling av penger. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-1 kan du begjære tvangsfullbyrdelse når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Tvangskraftig betyr at avgjørelsen kan fullbyrdes, vanligvis fordi fristen for oppfyllelse er ute.

Kravet må gjelde løsøre, altså ting du kan flytte på. Loven skiller mellom:

• en bestemt løsøregjenstand eller et verdipapir, for eksempel «sykkelen med dette rammenummeret»
• en viss mengde løsøregjenstander eller verdipapirer av en bestemt art, for eksempel 200 sekker pellets

Utlevering kan også kreves uten dom, i to tilfeller som bygger på en skriftlig leieavtale. Det ene er når leien ikke blir betalt og avtalen har en vedtakelse om at utlevering kan kreves. Det andre er når en tidsbestemt leieavtale er løpt ut og avtalen har en slik vedtakelse (§ 13-2). Dette er særlige tvangsgrunnlag, så leieren må først få skriftlig varsel, og begjæring kan tidligst settes fram to uker etter at varselet er sendt (§ 4-18).

Gjelder dommen en eiendom, skal en person ut av en bolig eller noen skal gjøre noe, er det andre regler. Utlevering er bare første kategori.

Slik begjærer du utleveringen

Begjæringen om utlevering av løsøre settes fram for namsfogden i distriktet der gjenstanden befinner seg, jf. § 13-3. Du retter den mot den som plikten hviler på. Begjæringen må si hva slags tvangsfullbyrdelse du ber om, hvem partene er, hvilket krav det gjelder, og hvilket tvangsgrunnlag du bygger på. Legg ved dommen og det som viser at den kan fullbyrdes.

Det koster gebyr. For begjæring til namsfogden om utlevering betales 1,2 ganger rettsgebyret, ifølge rettsgebyrloven § 14. Rettsgebyret fastsettes av departementet i forskrift og endres.

Finner namsfogden at begjæringen kan tas til følge, sender den begjæringen til motparten. Motparten får to uker på seg til å uttale seg og får vite hvilke kostnader som er påløpt. Det opplyses også at fullbyrdelsen kan unngås ved at kravet oppfylles innen fristen (§ 13-6).

Slik henter namsfogden gjenstanden

Hvis motparten ikke leverer frivillig, tar namsfogden gjenstanden fra motparten og leverer den til deg. Det kalles en utleveringsforretning. Namsfogden varsler motparten om tid og sted, med mindre det vil gjøre fullbyrdelsen vesentlig vanskeligere. Du får beskjed hvis du er pålagt å møte, eller hvis du har bedt om å bli varslet.

Gunnhild vant en sak mot en tidligere samboer om en sveisemaskin, og dommen beskrev maskinen med fabrikat og serienummer. Etter at fristen i dommen gikk ut, begjærte hun utlevering hos namsfogden i kommunen der maskinen sto i garasjen. Namsfogden sendte begjæringen til samboeren med to ukers frist. Frivillig utlevering uteble, og namsfogden hentet maskinen og leverte den til Gunnhild.

En tredjepersons eierskap stopper ikke nødvendigvis utleveringen. Er gjenstanden bestemt betegnet i tvangsgrunnlaget, skal den utleveres selv om en tredjeperson er eier (§ 13-9). Gjelder dommen en mengde bestemt etter art, utleveres ikke varer en tredjeperson godtgjør at han eier.

Når gjenstanden ikke er hos motparten

Det hender at namsfogden ikke finner det dommen sier. Dersom en bestemt løsøregjenstand ikke finnes i motpartens besittelse, og motparten ikke gjør sannsynlig at oppfyllelse er umulig, kan du velge løpende mulkt. Namsfogden skal da gi deg en frist til å begjære at motparten pålegges tvangsmulkt for å fremtvinge utlevering.

Begjærer du det innen fristen, sender namsfogden saken til tingretten. Tingretten kan ved kjennelse pålegge motparten en mulkt for hver dag eller uke som går uten at gjenstanden blir utlevert. Mulkten tilfaller statskassen, ikke deg. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen.

Overser du fristen, eller melder du fra at du ikke vil begjære mulkt, skal namsfogden heve saken. Mulkten er altså et valg du aktivt må ta.

Når motparten har oppfylt kravet, eller det viser seg umulig å oppfylle det, kan retten stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som er tatt for den. Det gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen oppsto. Har motparten solgt eller ødelagt gjenstanden, hjelper ikke utleveringen deg. Et krav om erstatning for gjenstanden er et nytt pengekrav, og det trenger eget tvangsgrunnlag før du kan få hjelp av namsfogden.

Hvem dekker kostnadene?

Krever du det, skal motparten erstatte sakskostnadene dine i fullbyrdelsessaken så langt saken og kostnadene har vært nødvendige, jf. § 3-1. Du kan ikke sette fram kravet på annen måte enn etter denne paragrafen, så ta det med i begjæringen din. Bildet kan snu hvis saken nektes fremmet på grunn av forhold du kjente til eller burde ha kjent til før du begjærte fullbyrdelse. Da slipper motparten å betale.

Kort oppsummert

• Du kan kreve utlevering av løsøre etter en tvangskraftig dom ved å begjære det hos namsfogden der gjenstanden er.
• Motparten får to uker til å uttale seg, og kan unngå fullbyrdelse ved å oppfylle kravet.
• Namsfogden tar gjenstanden og leverer den til deg.
• Finnes ikke gjenstanden hos motparten, kan du innen fristen begjære løpende tvangsmulkt via tingretten. Mulkten går til staten.